Så var vi i gang igjen. Det er tid for VM og Norge har gode sjanser til bronse medalje.

Vi startet pre-camp i Oslo for å få i gang kroppene rett etter påske. Jeg har akkurat hatt ørebetennelse og har gått på antibiotika, så jeg var spent på hvordan kroppen har taklet dette. Men med en gang vi kom på isen var følelsen borte og jeg kjente at dette skal bli gøy!

De siste samlingene har jeg spilt på første rekke og venstre ving. Jeg hadde tenkt litt på dette, skal jeg virkelig spille første rekke? Eller er det bare fordi vi alltid har noen som ikke har vært på samling og jeg er en innbytter på denne plassen. Jeg vet at jeg er ganske rask, og liker godt å takle. Men henger etter de beste på puckkontroll og det å bruke venstre hånd, noe som er veldig viktig i kjelkehockey.
Uttaket til de første treningen på precampen ble #77 Torstein Aanekre på rød rekke, altså første rekke. Da skal jeg virkelig være med der da, kult!

Vel fremme i Tsjekkia skal vi ha en treningskamp før det hele starter mot Italia. Vi får beskjed om at vi skal spille med litt mindre taklinger for å unngå skader så tett opptil VM. Vi er her for å trene og komme i gang til det virkelig gjelder. Så skjer det vi hadde fryktet. Emil Vatne min romkompis og den personen jeg bytter med på venstre ving får pucken i rundvant. Så kommer det en Italiener og skal takle han men mister skjæret på skøytene og sklir bortover på ryggen. Skøytestålet ender rett på armen til Emil og kutter opp hånden hans. Det begynner å blø noe fryktelig og det ser skikkelig stygt ut. Det er heldigvis både lege og fysioterapeut tilgjengelighet som haster bort for å hjelpe han. Men VM er over for Emil. Det ble kuttet nerver, hovedpulsåre og brudd i armen. Vi mister en god venstre ving og en viktig spiller både på og utenfor isen rett før VM. Det er en hard sport og sånt kan skje. Men det setter en skikkelig støkk i hele laget. Kampen fortsetter etter en lang pause. Det er rart å fortsette kampen etter noe sånt og spillet blir aldri det samme. Vi ender med å tape kampen 2-0. Med bare 2 dager til VM starter må vi klare å holde fokus.

Norge spiller åpningskampen mot Sør-Korea som vant bronsemedalje i Paralympics for ett år siden. Landslagstrener går igjennom planen for kampen og vi er klare. Etter noen harde perioder ender vi med å tape 3-2. Med to harde motstander i de neste innledende kampen mot USA og Canada blir det hard å ikke tapen gruppen. Heldigvis er det nytt system dette året. De 4 beste fra forrige VM spiller i gruppe A, altså Norge, Sør-Korea, USA og Canada har et stort fortrinn. De to beste i denne gruppen går direkte videre til semi-finale mens de to dårligste i denne gruppen uansett vil komme til kvartfinale. De må da spille mot de to beste i gruppe B. De neste dagene møter vi USA og Canada og ender med å tape begge kampen. Det betyr at vi blir taperne i gruppen vår og må spille mot vinnerne i gruppe B. Vi skal spille mot hjemmenasjonen Tsjekkia i kvartfinalen.

Tsjekkia har gjort en veldig god jobb med å promotere arrangementet og har hatt opp imot fulle tribuner på sine kamper. I kvartfinalen er billettene helt utsolgt i en arena med plass til 10 000 tilskuere! Jeg har aldri spilt med så mange tilskuere, for en stemning! Bortsett fra at det er nesten ingen som heier på oss… Denne kampen er viktig, her er det vinn eller forsvinn og jeg kjenner at jeg er nervøs. Vi har en klar gameplan for kampen og skal spille defensivt og ta tsjekkerne på utholdenhet. Vi klarer det og etter 2 perioder er stillingen 0-0. Tredje perioden blir viktig og vi har troa på at dette skal vi klare! Norge blir nok litt for offensive og vi slipper inn et mål. Men sånn kan det gå, vi fortsetter kampen om en plass i semifinale! Vi får mange gode sjanser men klarer ikke sette pucken i nettveggen, og på en overgang imot klarer tsjekkerne nok engang å score. Nå ligger vi under 2-0. Det er 4 minutter igjen på klokken og vi begynner å få hastverk. Landslagstrenere tar ut Norges målvakt i offensiv drop. Dette ble skjebnesvanger og vi slipper inn nok et mål. Vi taper til slutt kampen og må spille om 5 plassen mot Italia.

Italia har vi spilt mange treningskamper mot, vi vet at det vil bli en jevn kamp. Selv om medaljehåpet er ute skal vi gi alt. Om ikke annet for en revansje for tapet under åpningskampen i OL og treningsmatchen i forkant av VM. Det blir en uhyre jevn kamp og det blir 3 fullspilte perioder med 0 mål. Vi må spiller overtime. Her klarer vi å score det første målet og får endelig høre nasjonalsangen til Norge! Norge ender til slutt på en 5plass.

Vi var et forholdsvis ungt lag fra Norge som deltok denne gangen og vi har stor tro på at vi kommer sterkere tilbake til EM neste sesong og VM sesongen etter!

Emil Vatne måtte operere på nytt her i Norge etter en feiloperasjon i Tsjekkia. Han er på bedringens vei og rehabiliteringen har startet. Vi satser på at han er tilbake til EM neste år!

X