Nå har jeg spilt kjelkehockey eller parahockey som det skal hete nå, i 5år. Det vil si at jeg begynte like før OL i Sochi. Den gangen var jeg også med for å prøve å bli tatt ut i OL troppen. Men klarte ikke å bli god nok før OL. Jeg bestemte meg da for å fullføre skole og få meg jobb.
Mye har skjedd siden den gang. Nå har jeg bygd meg hus, stiftet familie og fått meg jobb. Kjelkehockey ga jeg meg aldri med og jeg og en kamerat gjeng har laget en klubb som heter Mjøsa Pikes her på Lillehammer. Vi har spilt for moro og vært med på noen turneringer. Så reise vi på sommersamling for kjelkehockey i Skien. Der spilte vi klubblags turnering og jeg fikk gjort godt inntrykk på Ole Eskil Dahlstrøm (assisterende landslagstrener). Etter treningskamp på klubblagnivå banket det på døra. Ole hadde lyst til at jeg skulle prøvespille på et høyere nivå, jeg fikk tilbudet om å prøvespille med landslaget igjen. Litt usikker men fortsatt veldig entusiastisk takket jeg ja. Dagen etter spilte jeg med landslaget, og jammen ble det ikke et mål og 2 assist!
Jeg ga beskjed om at jeg har lyst til å prøve å være med, men må høre med hvordan det kan planlegges, både med jobb og på hjemmefronten med Tove og Viktoria. Jeg fikk tilsendt årsplanen og etter en nøye vurdering fra meg selv, Tove og Funkibator ble det bestemt. Jeg skal satse mot Paralympics!
Første landskamp!
Nå har jeg igjen vært i Skien. Denne gangen med landslagsdrakt og mot Italia. Jeg fikk spilletid i 2 kamper og har fortsatt mye å lære. Med 4 måneder til Paralympics har jeg dårlig tid. Men med gode prioriteringer og et klart mål tror jeg at jeg skal klare det!
Torstein Aanekre, landslagsdrakt nr 77. (Jeg spilte med nr.37 mot Italia)