Denne kronikken er publisert i KS sine magasin Vill natur for alle og Aktiv i nærmiljøet. De kan lastes ned ved å følge lenken på hver tittel eller bestilles hos KS.
Vi skal inkludere i samfunnet. Målsettingen med universell utforming bør være å gi like muligheter. Men når beveger vi oss ut av vårt menneskeregulerte samfunn til det økologiske mangfoldet? Skal universell utforming kun ta hensyn til mennesket? Kan vi risikere å ødelegge opplevelser med for mye tilpasning? Er en universell utforming et mål eller et verktøy for å skape tilgjengelighet?
La oss begynne med begrepet universell utforming. I seg selv er det en utfordring. Vi ser stadig konfliktområder for å oppnå en ideell tilgjengelighet for hver enkelt gruppe. Kategorisering blir vanskelig når vi forholder oss til individer. Universell utforming blir da en serie med kompromiss uansett. Derfor foretrekker jeg begrepshierarkiet på engelskspråklige sider, hvor «accessibility» (tilgjengelighet) er målet og universal design er et verktøy. Da blir problemstillingen bredere enn tekniske løsninger.
Universell utforming på egne arenaer
Universell utforming omfatter mye mer enn bygg. IKT får en mer sentral rolle. Naturlig nok, siden vi digitaliseres i høyt tempo. Særlig etter siste pandemi. Og vi trenger å tilpasse disse menneskeskapte arenaene. For det er skapt for mennesker. Akkurat som våre felles tjenester i samfunnet.
Men hvor langt strekker vårt samfunn seg? Har vi eierskap til naturen?
Norge har godkjent og jobber etter FNs bærekraftsmål. Dette er en arbeidsplan for å bekjempe fattigdom, redusere forskjeller og skape en verden vi kan leve i over lang tid. Vår overlevelsesevne betinger også en balanse med andre livsformer. Da må vi også innlemme de livsformene i vår universelle utforming. Det må være plass til flere enn oss. Skal vi da ha rett til å ta i bruk all natur etter egne premisser? Skal vi forme naturen slik at vi kommer lett fram? Eller skal vi passe på at Rudolf Rein og Mikkel Rev også trives?
Utfordringer
Et annet perspektiv er også hvilke utfordringer vi ønsker oss når vi er i naturen. Norge markedsfører seg med uberørt natur. Samtidig spiser vi oss inn på disse områdene for å skape opplevelser for innbyggere og gjester. Det kan selvsagt argumenteres med at vi fortsatt har store uberørte områder, men i forhold behovene til de dyrene (utenom oss) som skal leve der, presser vi hardt på. I Europeisk målestokk har vi også en attraksjonsverdi i nettopp å bevare mye i en uberørt form.
Jeg liker selv å bruke fjellet og naturen. Noe av attraksjonen i dette, er å få møte naturen i det naturlige. Muligheten til å kjenne på omgivelser der vi ikke kan kontrollere forholdene. Som en konsekvens av dette, gir det også en mestringsfølelse å klare seg i disse omgivelsene. Både følelsen av å være kun en del av noe større, og bevaring av det uberørte, er viktige elementer i min forståelse av en naturopplevelse.
Samtidig finner jeg også mange andre verdifulle naturopplevelser uten å måtte utfordre meg og miljøet med å bestige de mest uframkommelige stedene. Det er utrolig mange store opplevelser rett utenfor stuedøra hvis målet er å finne ro. Og her har vi mulighet til å tilrettelegge for mer tilgjengelige opplevelser. Sverige har gjort mye bra med å legge til rette i nasjonalparker. Fulufjäll nasjonalpark hadde delt inn parken i soner. Den nærmeste sonen var tilrettelagt med gangbaner som det var enkelt å trille gjennom. Neste sone hadde fortsatt god sti hvor det var mulig å komme langt også med hjul, selv om terrenget ble mer utfordrende. Til slutt var det villmark. Det ga et tilbud til de aller fleste uten å påvirke naturen i de ytterste områdene.
Naturlige hjelpemidler
Å bevege seg i villmarka skal være på naturens premisser. Hvis vi beveger oss bort fra det, vil det ikke være villmark lenger. Derfor må også type hjelpemidler begrenses. Motorisert ferdsel «kultiverer» villmarka til å bli menneskets lekegrind uten å ta hensyn til de faste beboerne. I et langsiktig perspektiv trenger vi at flere enn mennesket trives på jorda. Vi er også sårbare for klimaendringer og da er en balanse i økosystemet viktig. Tanken om universell utforming må da inkludere alle skapninger, ikke bare mennesket. Det kan bety at vi og må inngå kompromiss for at helheten skal fungere. Det handler ikke bare om rettigheter, men også om forpliktelser for at andre også kan ha verdige liv.
Min erfaring er at naturen oppleves best i sin egen naturlige form og ved at vi og spiller på lag med naturen i stedet for å bekjempe den. God tur og nyt villmarka!
Facebook: Funkibator.no
Instagram: funkibator
