Jeg fikk det ærefulle oppdraget å holde tale for de humanistiske konfirmantene for Gudbrandsdalen i Vågå Kulturhus den 5. mai. Under følger manus. Realiteten ble noe mer utfyllende, for jeg kommer alltid på noe viktig undervegs. Håper da at virkeligheten ble hakket bedre enn manus.

Kjære konfirmanter!

Glede, nervøsitet og ydmykhet er tre ord som beskriver meg nå. Tenk å få holde tale for så mange vinnere! For vinnere er de som får ta sine selvstendige valg..

Dere har tatt et bevisst valg. Kanskje det første store valget som start på voksenlivet. Og dere har valgt bort noe. Jeg skal love at dere blir utsatt for mange valg. Etter noen av de valgene kommer dere til å tenke: «hvorfor gjorde jeg dette?». Men alle valg er også nye muligheter. Ved å velge bort noe, åpner dere opp for nye alternativer. Utfordringen er å se mulighetene i det som kommer i stedet for tapet av det som forsvant. Noen ganger tar det tid og er alltid lettest når du velger selv.

Min mest omfattende mulighet kom for 40 år siden. Proteser ble hverdagen. Riktignok tok andre det valget for meg. Jeg var for liten. Hvor mange av dere ser amputerte bein som en mulighet? En protese er ofte forbundet med et handikapp, eller en funksjonshemming. Men hva er en funksjonshemming? Hvem er egentlig funksjonshemmet? Og når er du det?

Jeg skal ikke gå inn på begrepsforklaringer. Ordene funksjonshemmet og handikapp er ikke så interessante for meg. For meg finnes ikke funksjonshemmede personer, men alle er mennesker med sine unike egenskaper. Da gjelder det å bruke de egenskapene som en ressurs for deg selv og de rundt deg. Hvordan du ser ut bør da ha lite å si. Verdiene du representerer betyr alt. Derfor valgte også foreldrene mine rett for meg.

La oss se på mulighetene. For det første slipper jeg å plages med sure sokker. Jeg studerte i England for mange år siden – før dere ble født. Der bodde jeg i et stort hybelhus med felles vaskekjeller. En kamerat spurte meg en gang om jeg og slet med at jeg mistet enkeltsokker. Han hadde nesten ikke igjen noen hele par. Jeg måtte beklage og si at det gjorde jeg ikke, for jeg vasker ikke sokkene mine.

Jeg kaller meg selv Norges mest fleksible mann. Det høres nok arrogant ut, men begrunnelsen er enkel. Jeg kan nemlig være 1,85 høy sånn jeg står nå, eller 1,45 hvis jeg går på korte bein. Jeg kan til og med velge å ta av føttene.

Jeg har utrolig kort behandlingstid på beinbrudd. I alle fall under kneet. Jeg kan ringe en ortopediingeniør, bestille et reservebein, dra bort med det ødelagte og bytte. Så et par dager etter bruddet, så er alt friskt. Slå den, dere! Jeg har Norges kuleste legger!

I tillegg så fryser jeg lite på tærne. En fordel på langtur høsten 2009 da jeg gikk 500 kilometer på en måned med protesene. Mange av de andre deltakerne på Ingen Grenser klaget over våte sko og sokker. Jeg så vel aldri problemet med det…

Mulighetene er nesten uendelige, bare vi tenker på riktig måte. Det er klart at om jeg vil, så kan jeg bli veldig funksjonshemmet. Fotballkarriere er ikke det smarteste valget i utgangspunktet. Derfor ble min fotballinteresse i hovedsak dyrket som tilskuer.

Ofte er andres hjelp også veldig verdifull. Jeg gikk faktisk med stokk stive bein i mange år selv om jeg var 1,85 høy. Jeg taklet det og bra, men ortopediingeniøren så muligheten til bedring for meg. Vi hadde flere forsøk på å endre det. Ett forsøk kalte jeg kamikazebein, etter de japanske selvmordsbomberne under andre verdenskrig. Det var slik det føltes å gå på trynet vilkårlig i gatene i Manchester. Men vi ga ikke opp! Og takket være utrolige støttespillere som var med på å se muligheter, så går jeg nå på avanserte elektroniske kneledd.

Så hvorfor står jeg her og forteller dere om manglende og kunstige bein? Mitt mål er å vise at det dere ser er ikke hele sannheten. Det finnes utrolig mange sterke ressurser i mennesker som kan fremstå som svake. Dere har muligheten til å kunne utnytte verdien av mangfoldet vi står for på en mye bedre måte enn hva vi har klart så langt. Og dere kan velge å hjelpe dere selv og andre til enda bedre samhold.

Alle personer har nemlig sine funksjonshemminger på hver sine områder. Det flotte med det er at vi finner styrker hos alle og. Det gjelder å dyrke egenskapene. Hvorfor skal jeg presse meg dit jeg aldri kan bli god, når det er så utrolig mange arenaer jeg kan være en vinner på?

Derfor blir jeg ikke fotballspiller, men jeg synes det er moro å sprenge grenser på tur. Men ekspedisjonene Ingen Grenser fra Luleå til Hellemobotn, I viljens landskap Rondane rundt og Fra hjem til hjem (Lillehammer – Dovre) på ski uten bein har mye større betydning enn turene i seg selv.

Det handler om å våge å leve. Det handler om å ta ansvar for eget liv. Det handler om å gjøre noe aktivt og positivt for og gjerne sammen med andre. Det handler om å tørre å gå ut i noe ukjent. For noen kan det ukjente være å trosse sosial angst og møte noen på en kafé. For Kjetil Jansrud er det å kjøre 140 kilometer i timen ned en fjellside. Jeg ser begge som like verdige vinnere.

Tro meg, jeg har gjort mange feil. De som vil oppnå noe gjør feil. Dere skal ikke være redde for å feile. Men dere skal lære av de feilene dere gjør. Og bruk hverandre og andre til å bli bedre sammen. Ingen klarer alt alene. Men alle står ansvarlig for å vinne sitt eget liv. I samarbeid med andre blir det som regel enda morsommere. Da må vi også støtte og hjelpe andre som gjør feil med deres framtidige valg.

Vi er heldige som bor i dette samfunnet med stor økonomisk trygghet. Dette er ingen selvfølge og deres valg vil også være viktige. Hvis vi skal ta vare på det jeg kaller verdens beste velferdsordning, så krever det en egeninnsats. Ikke bare av dere, men dere må nok jobbe lenger enn meg. Vi må tenke: hva kan jeg gjøre for deg, ikke; hva skal du gjøre for meg. Styrken i et samfunn er samholdet og ønske om at vi som en helhet har det bra.

Jeg har lenge hatt sansen for nå avdøde Per Fugelli. Han var professor i sosialmedisin med klare meninger. Han har gitt følgende råd: «Ikke vær et 1-tall på jorden. Bry deg om flokken din.». Det er en god oppfordring som skaper medmenneskelige vinnere.

Gratulerer med dagen og lykke til med framtidige valg!