«Geir Arne?» Jeg og Tatjana er på sykkeltur. Ved sentralplassen på Dombås står vi litt ubestemte og vurderer hvor vi skal ta en pause. Så roper noen på oss. Jeg kikker mot venstre. «Det er jo Siv!»
Vi opplever mye på sykkelturene våre. Inspirert av anskaffelsen av elsykkel i fjor, har vi begge fått blod på tann. I år skal vi utforske mulighetene i regionen med hjemmet som utgangspunkt. April har hatt strålende sol og smeltende snø. Og vi har en sen påske i år.
Tjuvstart før påske
Jeg er glad i vinter og ski. Men når temperaturen stiger mot tosifret, kjenner jeg at jeg er klar for våren. Det blir sykkelen og. Skisesongen ble avsluttet på Ridderrennet i år.
Jeg tjuvstarter allerede helga før påske med en liten søndagstur sammen med mamma. Hun blir veldig fornøyd etter en liten klargjøring av syklene før sesongstart. «Det går kjempelett!» konkluderer hun med etter at vi har pumpet opp hjulene til et greit dekktrykk.
Sykkeldate til Heime
Den påfølgende uka blir sykkelen brukt til et kommunestyremøte på Dovre og et politisk utvalgsmøte på Dombås. For sikkerhets skyld starter jeg to timer før utvalgsmøtet. Klokka er sju. Men fem over åtte er jeg på Dombås og har en knapp time til møtestart. Heldigvis starter vi med et bedriftsbesøk på Trollhuben, så jeg får sitte der og jobbe til de andre kommer. Sykkelen får lov til å stå der til møtet er over.
Påsken blir innledet med en sykkeldate til Heime som jeg fikk av Tatjana til bursdagen min. Temperaturen er bedre enn forrige tur til Dombås. Og en pause på Heime blir aldri feil. Veldig mye godt der!
Spesialsykler til leie
Dagen etter er vi på en ny tur. Denne gangen sørover Burmavegen til Dovreskogen og så Solsidevegen tilbake til Dovre. Turen inkluderer også rådyrsafari siden flere går og beiter på jordene.
Etter hvert får vi besøk. Det passer veldig bra. I fjor høst fikk vi støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til å skaffe noen spesialsykler for utleie i samarbeid med Dovrefjell Adventures. Syklene ble levert sent i oktober, så vi fikk ikke prøvd dem ut skikkelig i fjor. Da er det fint å få gjester som kan være med å teste noen korte turer. Tatjana forelsket seg NESTEN så mye i Scorpionen at hun var på nippet til å parkere sin egen Haibike. Men forholdet til egen sykkel blir til slutt for sterkt. Så det blir med noen korte lufteturer. Og jeg får min Praschberger Comp CC litt ut i terreng. Det blir enda morsommere når snøen forsvinner helt.
Påskeavslutning på sykkelhjul
Andre påskedag har vi trøkt i oss nok påskegodteri til å kreve en lengre sykkeltur av oss selv. «Vi får prøve vestsida denne gangen mot Dombås.» Jeg vil gjerne ha en oversikt over turalternativene og teste dem med håndsykkel. Da kan jeg lettere beskrive forholdene om noen andre spør.
Vestsidevegen går ikke så høyt som på den andre siden. Det påvirker også utsikten. Likevel er det noen fine utsiktspunkt på ruta. Og vi kommer forbi Domfossen. Da er alternativene en lang stigning mot Dombås sentrum, eller fortsette gjennom Blestergrenda mot Lesja. Vi velger å sykle mot nabokommunen.
Batterikapasiteten min er ikke på nivå med Tatjana sin sykkel. Og jeg er ikke i superform. Indikatoren beveger seg mot under halv kapasitet. «Det blir for langt til Lesja i dag uten å ha noen lademulighet. Vi sykler mot Jora og tilbake».
Møte med gode venner
Ved sentralplassen på Dombås har nærmer vi oss tre mil. Jeg har lyst på is. Før vi rekker å bestemme oss for hvor vi skal videre, hører jeg en kjent stemme. «Det er jo Siv!» Vår Månestråle fra Ingen Grenser har stoppet på lekeplassen utenfor Jafs sammen med Nils og ungene. «Så moro å treffe dere her!» Vi blir stående å prate i nesten en halv time. Det er jo en del å snakke om når vi ikke treffes ofte. Det er faktisk en god stund siden sist og. Nærmere fem år, kommer vi til.
Men trønderne er på vei hjem og vil kjøre videre. Vi må foreta et nytt valg. «Det ser fristende ut på uteplassen til Frichs Konditori. De har god is og.» Valget blir enkelt. Og sukker er vel nødvendig for å ha nok energi hjem? Jeg synes i alle fall unnskyldningen er god.
Alt skal ikke gå helt smertefritt. På turen hjem hopper Tatjana sin sykkel ut av gir. Det krever noe fikling for å reparere (og slikt skjer jo gjerne et stykke unna folk). Likevel kan vi være godt fornøyd med starten av sykkelsesongen. Og mer skal det bli.