Påska 2018 går inn i historien som av de beste.
Jeg er oppvokst på gård og som guttunge var vi på setra på både sommer- og vinterferier. God gammeldags seter uten strøm, innlagt vann og en utedo med plass for to. Idyllisk og koselig, men for en rullestolbruker….kremt..det har ikke blitt hytteturer dit etter skaden i 2001. Ja, jeg er løsningsorientert og familien min er hjelpsomme, men et sted går faktisk grensa. Nå har mamma bygd seg hytte like i nærheten, med alle fasiliteter og fantastisk utsikt inn i fjellheimen. Jeg pakket Caravellen med utstyr til taket og den lille fine familien min. Vi skulle på påsketur!
Værgudene var på min side og hadde bestemt seg for å levere århundrets påskevær. Ut på ski i skog og li, jeg var ved godt mot. Den første skituren endte med en knekt ski. Viktoria på tre år, har blitt en racer på ski og jeg kjente at gode råd var dyre. Kristian og Petter mente jeg burde prøve sykkelen, fatbiken. Jeg hadde liten tro på at den skulle fungere noe særlig i skiløypene, men med knekt ski og eneste alternativ var rullestol, så ga jeg den en sjanse. Fatbiken har ekstra store hjul og ville derfor ikke lage spor i snøen, el-funksjonen håpet jeg ville dra meg opp de bratteste kneikene.
For en opptur! Skiløypene på Fagerhøy er antakeligvis av de beste i verden og med mange minusgrader, var løypene harde som betong. Sykkelen dro seg frem og jeg suste frem gjennom skiløypene. Tradisjon tro så var det «langtur» til Skarbua fra Fagerhøy og for første gang på 16 år, kunne jeg bli med. Små og store i familien spente på seg skia, så bar det oppover mot 1200 m.o.h. Hvem dro laget på tur denne gang, det var jeg bokstavlig talt, på noen av flatene hang de yngste seg på og fikk en ekstra puff før de bratte bakkene. Jeg var ikke sinka på tur, jeg hang ikke etter, jeg kunne til og med hjelpe de andre. For dere som leser dette og ikke har en hverdag i rullestol, kan jeg bare love dere at for meg, ble denne turen bedre og bedre for hver meter.
En stor risiko var jo om jeg møtte folk i løypa som ble sinte på å se en sykkel suse innover «trikkeskinnene». Nå skal det sies at løypene vi benyttet, var kjørt med ekstra brei tråkkemaskin, med ekstra bredde på skøytesporet i midten, som ga meg stort spillerom. Folka vi møtte på tur innover var nysgjerrige og stoppet gjerne opp for å spørre, det var bare positive tilbakemeldinger. På tur hjem var det mange nedoverbakker og det begynte å tømme seg for andre turister i løypa. Jeg kappkjørte med Kristian og lå flere ganger på to hjul i bakkene ned mot Fagerhøy. Helt vanvittig tur og opplevelse som kommer til å sitte i forever!
