Stuttbeintur over Dombåshaugen og til Einbustugu

av | 22. jun 2013

Turer trenger slett ikke være lange. Etter en rolig morgen, får vi lyst til å bevege oss litt i nærområdet. Jeg hadde ødelagt de lange beina i går, så før turen blir det en runde for å se om det er mulig å låne noe verktøy. Hans Jakob Aspehol er velviljen selv og blir rett og slett ortopeditekniker for dagen. Etter få minutter er ventilhuset på protesen montert igjen.

Så er det klart for tur. Jeg fortsetter likegodt på de korte beina. Vi kjører til ungdomsskolen og parkerer der. Hadde jeg vært en tilfeldig turist, ville stien være en utfordring å finne. Allerede i krysset opp mot skolen er første skilt snudd og Einbustugu er visstnok retning minneparken. Men de lurer ikke meg!

Vi begynner å gå opp mot haugen. Det er et skilt ved enden av parkeringsplassen som peker i riktig retning. Området ser ikke veldig ryddig ut, men så er det vel ingen park heller. Dette er faktisk min første tur opp her og. Ganske godt gjort siden jeg gikk ungdomsskolen her. Etter knappe to hundre meter finner vi et nytt skilt og nå skal vi opp en bakke hvor de har plassert en tretrapp. Denne er en skikkelig felle. Såpeglatt etter regnet og uten rekkverk. Uavhengig av funksjonshemming ville et rekkverk i alle fall vært en trygghet. Nå er jeg glad for at jeg er kort.

På toppen er det en åpning i gjerdet mot sør. Her står det noen informasjonsskilt. Utsikten er nok noe mer begrenset enn den har vært. Trær vokser. På andre siden av stien åpner det seg en plass og det er et vanntårn her.

«Hvor er Einbustugu da?» Vi finner den rett etter spørsmålet dukker opp. Museet åpner i juli, så det er ikke ryddet og skiltet er ikke satt opp. Imidlertid står det en del informasjon ute. Skiltet var dessuten ganske fint med mose på toppen. Ikke intensjonen, men naturen kan pynte på egen hånd og.

Vi velger å snu. Men jeg tegner inn ruten videre rundt haugen. Dette alternativet er særlig aktuelt om du har med rullestol eller barnevogn. Trappen opp på østsiden er ikke veldig gunstig for det formålet. Og det er like hyggelig å gå langs vegen og se på gårdene og bebyggelsen med videre utsikt utover.

Se også

aug 28 2020

Moskussafari med barn.

«Ser du den?» Jeg peker over mot andre siden av dalen. To unger ser febrilsk. En tror han ser den hun andre er mer i tvil. Forskjellen mellom moskus og stein kan være...
jul 31 2020

Skattejakt på Dovrefjell

Jeg ser dem nede i dalsøkket. De går målrettet. Klarer jeg å holde dem unna med stutte bein? Det står om 100 år fiskerett. Fjellstyrene er 100 år i år. I den...
jul 15 2020

Tour de Dovre: Opplevelser fra en håndsyklist

«Det var en strålende tur! Og Grimsdalen var bare helt fantastisk!» Stemmen fra Bergen tilhører en overveldet håndsyklist som ringte meg etter Tour de Dovre. Hein...
Geir Arne sykler i Grimsdalen
jul 03 2020

Fem tips for Tour de Dovre

Tour de Dovre er en spektakulær tur. Den blir enda bedre om du skrur ned tempoet. Jeg har noen tips for håndsyklister. Men de er like gyldige for alle andre som vil...
jun 16 2020

Magi fra Viewpoint Snøhetta

Dovre har en attraksjon som tåler gjentagende besøk. Jeg er på Viewpoint Snøhetta opptil flere ganger i året. Hvorfor? På en god dag kan du opplever magi her. Vi har...
En fin start på turen
jun 01 2020

Badetemperatur – 2 centimeter

Det er 19. april og jeg har hatt årets første bad. Hva gjør man ikke for å redde telefonen sin? Det var også det mest dramatiske med vår første skikkelige tur i...
På startstreken
aug 28 2019

Proteser på sykkel over Dovrefjell

Etter å ha svingt skarpt til høyre, må jeg bremse hardt mot jernbaneundergangen. Vann har vasket bort noe av underlaget og det er mye grov stein. Det fant også Morten...
jul 25 2019

Lokalturisme med en sår rumpe på sykkelen

«Kan vi stoppe litt?» Tatjana har sittet på sykkelen i snart fem mil og merker at det ikke er noe hun er vant til. Komfortsetet tar ikke helt av for belastningen. Jeg...
X