Små ekspedisjoner i påskesola.

av | 29. mar 2013

Påsken er tid for kos, og gjerne på ski. Det kan gjøres på mange måter. I år har grunnlaget vært ypperlig med skyfri himmel og lite vind i Notoddenområdet. Vi hadde tre forskjellige eventyr på tre dager.

Onsdag tok jeg og Tatjana med Ronja på tur ved Knutehytta. Egentlig hadde vi tenkt oss Knuten rundt, men vi bommet noe på løypa og beveget oss bortover mot Kongsberg Skisenter. Det var rimelig kupert og da vi tydeligvis kjørte nedover mot dalen i stedet for å komme rundt toppen, snudde vi. Jeg fikk testet kjelken og klatreegenskaper over et par tøffe kneiker. Vi kom tilbake til bilen og fortsatte motsatt retning. Der gikk vi over et vann før fristelsen på matpakke ble for stor. Et bratt takmøne ble en ideell solplass og lunchsted. Mens jeg satt i solveggen, prøvde begge jentene piggekjelken. De hadde det skikkelig moro og var imponerende til å være debutanter!

Torsdag tok vi turen til broren til Tatjana. Der var hele familien hjemme. Tomten de bor på er et lite eventyr i seg selv med et jorde som passer utmerket for skigåing og en elv som renner forbi. Jordet hadde ikke spesielt godt piggekjelkeføre med dyp snø, så jeg forsøkte meg med korte proteser og fjellski. Det gikk veldig bra selv om de grønne superstavene selvsagt gikk rett i gjennom. Ikke akkurat fjelltrinser på dem… Elva var stort sett islagt, men det var noen råk der. Og under der fant vi noen stilige istapper og formasjoner. Området hadde vært ypperlig for en egen fotosafari, men vi nøyde oss med en liten miniekspedisjon ved elvebredden denne gangen. Etter oppdagelsesferden var det grilling på bålpanne og graving av snøhuler på programmet.

Langfredag hadde den raskeste turen. Vi kjørte opp til Grønkjær og hadde store ambisjoner om Høgeli rundt. Derfor fulgte vi merking av 10 kilometerrunden. Og det ble en frisk tur! Det gikk stort sett opp og ned i berg- og dalbanestil. Tatjana hadde i tillegg litt bakglatte ski, så vi ble fort enige om å bytte til 5 kilometersløyfen. Etter å ha klatret noen bakker som fra kjelken så ut som 20% stigninger, var armene ganske møre mot slutten. Men nok en gang hadde vi nydelig vær, kjelken beviste nok en gang at motbakker blir en fryd, og jeg hørte faktisk en tiur i skogen.

Opplevelsene kan bli store på små turer!

Se også

Tekst: Take the risk or lose the chance
mai 24 2024

Interndiskusjon i hodet (prokrastinering)

Det siste året har jeg hatt mange diskusjoner med meg selv. Som regel forløper det seg slik: «Her var de en interessant artikkel. Dette burde jeg skrive om.» «Hvorfor...
Geir Arne på fjelltur med korte proteser og staver. Foto.
jan 21 2024

Våre fjell?

Bruken av fjellområdene i Nord-Gudbrandsdal er gjenstand for mye debatt. Interessekonfliktene skjerpes nå når villreinen har fått bekreftet svært dårlige levekår....
En dame med grå genser sitter foran en pc. I bakgrunnen en skjerm med et bilde av en hjemmeside
des 19 2023

Nye tider, nye sider

Høsten har vært en tid for oppussing og veivalg i Funkibator. Det var på tide å rydde i ambisjoner og mål. Det gjelder å finne tilbake til utgangspunktet. Formålet med...
To menn står utenfor en grind
mar 06 2023

Bli med Stian å gå mot kreft og ensomhet!

Personer som følger drømmene sine, inspirerer meg. Og de som også kobler det opp mot en større sak enn sin egen selvrealisering får enda mer respekt. Nå har jeg blitt...
To menn kommer gående mot kamera på sti.
des 12 2021

Universell utforming i villmark

Målsettingen med universell utforming bør være å gi like muligheter. Men når beveger vi oss ut av vårt menneskeregulerte samfunn til det økologiske mangfoldet? Skal...
Geir Arne sykler i Grimsdalen
des 31 2020

Hva lærte jeg av 2020?

Det er sagt mye om året 2020. Veldig mange har slaktet det. Selvsagt kunne jeg godt unnvært smittefaren, men mine egne erfaringer fra i år ville jeg ikke vært foruten....
aug 28 2020

Moskussafari med barn.

«Ser du den?» Jeg peker over mot andre siden av dalen. To unger ser febrilsk. En tror han ser den hun andre er mer i tvil. Forskjellen mellom moskus og stein kan være...
jul 31 2020

Skattejakt på Dovrefjell

Jeg ser dem nede i dalsøkket. De går målrettet. Klarer jeg å holde dem unna med stutte bein? Det står om 100 år fiskerett. Fjellstyrene er 100 år i år. I den...
X