Påsken er tid for kos, og gjerne på ski. Det kan gjøres på mange måter. I år har grunnlaget vært ypperlig med skyfri himmel og lite vind i Notoddenområdet. Vi hadde tre forskjellige eventyr på tre dager.
Onsdag tok jeg og Tatjana med Ronja på tur ved Knutehytta. Egentlig hadde vi tenkt oss Knuten rundt, men vi bommet noe på løypa og beveget oss bortover mot Kongsberg Skisenter. Det var rimelig kupert og da vi tydeligvis kjørte nedover mot dalen i stedet for å komme rundt toppen, snudde vi. Jeg fikk testet kjelken og klatreegenskaper over et par tøffe kneiker. Vi kom tilbake til bilen og fortsatte motsatt retning. Der gikk vi over et vann før fristelsen på matpakke ble for stor. Et bratt takmøne ble en ideell solplass og lunchsted. Mens jeg satt i solveggen, prøvde begge jentene piggekjelken. De hadde det skikkelig moro og var imponerende til å være debutanter!
Torsdag tok vi turen til broren til Tatjana. Der var hele familien hjemme. Tomten de bor på er et lite eventyr i seg selv med et jorde som passer utmerket for skigåing og en elv som renner forbi. Jordet hadde ikke spesielt godt piggekjelkeføre med dyp snø, så jeg forsøkte meg med korte proteser og fjellski. Det gikk veldig bra selv om de grønne superstavene selvsagt gikk rett i gjennom. Ikke akkurat fjelltrinser på dem… Elva var stort sett islagt, men det var noen råk der. Og under der fant vi noen stilige istapper og formasjoner. Området hadde vært ypperlig for en egen fotosafari, men vi nøyde oss med en liten miniekspedisjon ved elvebredden denne gangen. Etter oppdagelsesferden var det grilling på bålpanne og graving av snøhuler på programmet.
Langfredag hadde den raskeste turen. Vi kjørte opp til Grønkjær og hadde store ambisjoner om Høgeli rundt. Derfor fulgte vi merking av 10 kilometerrunden. Og det ble en frisk tur! Det gikk stort sett opp og ned i berg- og dalbanestil. Tatjana hadde i tillegg litt bakglatte ski, så vi ble fort enige om å bytte til 5 kilometersløyfen. Etter å ha klatret noen bakker som fra kjelken så ut som 20% stigninger, var armene ganske møre mot slutten. Men nok en gang hadde vi nydelig vær, kjelken beviste nok en gang at motbakker blir en fryd, og jeg hørte faktisk en tiur i skogen.
Opplevelsene kan bli store på små turer!
