Landslaget har vært en uke på Beitostølen for barmarkstrening. Landslagstrener Espen Hegde hadde lagt inn en liten overraskelse midt i uka, og torsdag var det rafting i Sjoa som sto på agendaen.
Jeg er oppvokst i Gudbrandsdalen og er godt kjent med Sjoa Rafting. Men jeg har aldri rafta selv.
Og jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til å drifte nedover en elv uten noe særlig form for kontroll.
Jeg kunne ikke være noe dårligere enn resten av laget, så her var det bare å henge seg
på. Sjoa Rafting hadde først en veldig fin gjennomgang av hvordan vi skal oppføre oss i båten og hva de forskjellige kommandoene
guiden sier betyr. Jeg klarte ikke annet enn å henge meg opp i noe som han presenterte som hovedregel nr.1: «Om man faller ut i elva, så MÅ man holde beina oppe». Høres kanskje lett ut for mange, men akkurat der sleit jeg litt!
Så skulle vi igang! Ned ei steinrøys med hele gjengen! Noen som hinker, noen som krabber og noen som prøver å balansere ned på og mellom steinene med rullestol – ned til vannet skal vi uansett!
Da bar det nedover. Jeg var skikkelig nervøs for å tryne utti så jeg satt de første 20 minuttene godt planta nedi båten. Men så kom adrenalinet og jeg måtte jo være med å paddle litt! Opp på kanten av båten og bli med, å fy så kult det var!
Så fikk vi beskjed om at det kom et rolig område litt lenger frem, og det var bare for de som ville å hoppe utti. Åååå nei du, tenke jeg. Men når resten av mannskapet i båten min hoppa utti uten å blunke, så var det bare å henge seg på! Kaldt! Men kult!
Etter mange flotte stryk, båten full av vann. Noen nesten ut av båten opplevelser så var vi nede. Absolutt noe jeg skal gjenta! Super fin opplevelse og veldig sporty av Sjoa Rafting å ta med seg så mange med funksjonsnedsettelse på en og samme tur.
