«Hvorfor er høyresvingen så vanskelig da?» Jeg har foreløpig mer enn nok med barnebakken. Og med så mange mindre barn i nærheten tør jeg ikke å slippe meg ut i løypa på egenhånd. Det hadde blitt litt av en overskrift om Geir Arne på sitski hadde meid ned en dansk guttunge på Hafjell!

Superhund på trening

Men det klarer vi å unngå. Imidlertid sliter jeg altså med å få god tyngde over skia i høyresving. Så Veronica fra Bardum er en god hjelp der hun henger seg på sitskien. Og hun motiverer meg etter beste evne. Noen ganger føler jeg meg som en superhund på trening når hun roper ut «BRA!».

Vi er på samling med Momentum. Vi er en oversiktlig gruppe på elleve deltakere. Alle er motiverte til å yte sitt beste. Fem er pårørende og mangler ikke noen ledd. Resten har diverse sorter av proteser. For å veilede oss i bakken har vi med Veronica fra Bardum og Ragnvald fra Funkis Playground. Ragnvald har vært med oss flere ganger før, mens Veronica debuterer i gjengen.

Sitski er morsommere enn stående

Mange protesebrukere vil nok helst stå alpint. Etter flere tidligere forsøk, har jeg funnet ut at jeg får mye mer glede ut av ski sittende enn stående. Men hittil har jeg vært mest interessert i langrenn. Sist gang jeg satt i en sitski var i 2012. Den gangen i en barnebakke på Tryvann. Så jeg har ikke mye erfaring å bygge på.

Men jeg vil gjerne prøve igjen. Og Veronica stiller velvillig opp for å friske opp det Per Christian prøvde å prente inn i hodet mitt for sju år siden. «Når du svinger, skal du åpne døra.» Det er ingen dør på sitskien. Poenget er å ta ut armen på den siden jeg skal svinge til.

Omvendt integrering

Døra åpner jeg. Men skia følger ikke etter like lett. Heldigvis står Veronica rett bak og styrer oss vekk fra tunnelen som dekker båndheisen vi blir fraktet opp med. Det er litt tidlig gå opp på det når vi har igjen tre fjerdedeler av bakken

Etter noen forsøk, lar jeg flere få prøve. Både Tatjana og de andre pårørende er veldig interessert i å forsøke seg. Det synes jeg er veldig bra. Funkibator har en filosofi om å øke den «omvendte integreringen». Vi vil gjerne at de «friske» skal delta i våre aktiviteter og hjelpemidler. Det skaper både forståelse og interesse. Derfor blir jeg ekstra glad når Bardum sin representant er svært velvillig til å bruke tid på dem og. Selv om resultatet her er at jeg får en knekk i selvtilliten. De andre lærer jo mye fortere enn meg!

Jeg får noen runder til på søndag. Fortsatt er det en vei å gå. Døra åpner seg lettest til venstre. Effekten av det er i alle fall mye klarere i den retningen. Men, som med alt annet, gjør vel øvelse mester.. Jeg fikk i alle fall mer interesse for alpint. Skulle bare funnet et litt mindre folksomt område enn Hafjell i vinterferien.

Og så måtte vi også kjøre litt Snooc.

X