Ofte er det vilje og kreativitet det står på for å få utrettet noe. Frode Schei og Tretopphyttene har klart noe som jeg virkelig setter pris på. Et tilpasset ferietilbud uten å ødelegge den autentiske naturopplevelsen!
Jeg har hatt lyst til å prøve den nye Granhytta til Tretopphyttene helt siden jeg først hørte om den. Da passet det veldig bra at jeg fikk et gavekort til jul! Mandag fikk jeg og Ingrid mulighet til å dra. Vi hadde lyst til å prøve overnatting om vinteren med mulighet til å leve blant tunge greiner med snø på.
Forholdene stod oss bi. Været var glimrende! Kun et par minusgrader. Selvsagt kunne vi ønsket oss litt mer sol, men det var flotte forhold for å utnytte området og fasilitetene. Jeg lurte litt på hvor lett det var å finne fram dit, men veibeskrivelsen var nøyaktig. Derfor kom vi fram i god tid. Men siden det ikke var noen andre der, tok vi oss friheten til å installere oss. Det tok ikke lang tid før vi fikk selskap. Jeg tror vi havnet i styremøtet til norsk Dompapforening! I tillegg så vi m
ye meis. Fantastisk moro å bare sitte å observere de små fuglene som spretter rundt og spiser fuglefrø.
Etter hvert ble vi sultne og. Det er gode forhold for matlaging inne i hytta med gasskomfyr, men vi valgte likevel å fyre opp i bålpanna og lage middagen der. Egentlig virker det vel litt ulogisk med leirbål i toppen av et tre. Heldigvis er det en romslig veranda. Og med et par reinskinn på benkene, koste vi oss lenge der ute. Etter hvert som skumringen seg på, tente vi lyktene rundt oss. Det kunne vel knapt nok blitt koseligere. Etter en stund følte vi for å gå inn. Der ventet en varm og lun stue, siden Ingrid hadde sørget for å holde liv i peisovnen mens vi satt på verandaen. Alt var stille rundt oss. Kun våre egne stemmer brøt roen i skogen.
Tirsdag morgen våknet jeg i grålysningen oppe på hemsen. Den har vindusflate på hele gavlveggen. Vi kunne ligge der å se utover myra og speide etter ville dyr. I hytteboka var det beskrevet observasjoner av både bjørn og rein. Men vi så dessverre ikke noen større dyr ute på myra. Klokka åtte våknet imidlertid fuglene til liv igjen med godt selskap av Snipp og Snapp med venner. Fire ekorn hadde stor moro av å jage hverandre rundt mellom måltidene. Noe som ga oss god underholdning.
Etter en god frokost tok vi oss også en runde rundt hytta. De har truger hengende der, og det måtte selvsagt utforskes. Men med korte og stive bein er nok en slik stor bæreflate ganske hemmende for framdriften. Derfor kan jeg vel si det slik: «Been there, done that».
Til slutt litt om det tilpassede: Adkomsten til hytta var godt gjennomtenkt. Hytta lå i en skråning på nedsiden av veien. Da kunne vi lett komme opp i høyden uten at adkomsten ble for bratt. En normalt sprek rullestolbruker kommer lett opp til hytta. Inne var det selvsagt ikke veldig stor plass, men badet (med biodo) og soverommet fungerer med rullestol. Det er godt gjort oppe i et tre! Ustikten var til å drømme seg bort i og vi kom tett innpå fugler og dyr. Det var rett og slett en stor opplevelse som jeg anbefaler på det sterkeste!
