April 2018: Jeg ruller inn på ungdomsskolen for å undervise ungdomselever om livet i rullestol.
September 2001: Helikopteret tar av fra ungdomskolen og jeg starter på erfaringen om livet i rullestol.
At jeg en dag skulle bli stolt av å lære bort og formidle dette til ungdommer på 15 år, det hadde jeg ikke trodd. Jeg som ikke kunne en ting om funksjonsnedsettelser, som levde i nuet og trodde jeg hadde evig liv. Idet jeg våkner opp på sykehuset, etter timer på operasjonsbordet, får jeg beskjed fra lege om at jeg er lam og må bruke rullestol resten av livet. Jeg tenker at det kan ikke stemme, for jeg er jo ikke «skada i huet». Mye endret seg, og jeg fortsatte å være meg! Derfor er det en gledens dag for meg å få være med å endre holdninger gjennom prosjektet «Likeverdig Skoledag». Mine holdninger var ikke bra! Å få påvirke ungdommene sitt syn på ulikheter og fordommer, er jeg skikkelig klar for. Noen utfordringer er synlige, andre ikke.
Mine erfaringer er at det å lære ved å gjøre ofte har god effekt, derfor valgte vi å legge opp undervisningsopplegget slik at elevene fikk prøve ulike funksjonsnedsettelser. Vi håper at ungdommene vil få større læringsutbytte av å møte utfordringer selv og deretter svare på spørsmål knyttet til opplevelsen. Vi tror faktisk at dette kan være en av timene på «skolebenken» de kommer til å huske livet ut. For å gi skoleelevene bakgrunnen for hvorfor jeg er «rullende» og Geir Arne er «stuttbeint», startet vi med foredrag. Vi fortsatte med aktivitetene blindestafett, hinderløype «ingen grenser», leppelesing og rullestolbasket. Proffe basketrullestoler fra Mjøsa Pikes er med å gjøre dette til en knall kuul aktivitet, som ingen elever har prøvd før. Vi opplever en overveldende positiv respons på opplegget og interesserte ungdommer. I gangen overhørte jeg en samtale mellom noen gutter som var ekstra ivrige på rullestolbasketen, en av dem var så gira, så nå vurderte han sterkt å bruke konfirmasjonspengene sine på rullestol, fordi det var så tøft! Da har vi gjort noe riktig.
Likestillingssenteret har guidet oss og hatt troen på at vi kunne få til dette, det er så bra at min og Geir Arne sine erfaringer kan være med på å endre holdninger og gjøre mennesker mer bevisste på hvordan vi sammen skaper et inkluderende samfunn. Jeg drømmer om å «rulle» ut på turnè med dette opplegget, til alle landets 9.klassinger.
