Landslaget i kjelkehockey skal på treningsleir i USA for å trene sammen med de beste og ta med oss noe av kulturen deres hjem til Norge. Det var dermed duket for en lang flyreise over til statene.
Når jeg var nyskadet var dette noe jeg lurte på, hvordan skulle jeg nå kunne fly? Hvordan er det på lange flyreiser når jeg må på do? Dette er sikkert noe mange andre lurer på også, så jeg tenkte å fortelle hvordan dette er.
Dette er faktisk ikke noe problem. Men det krever litt ekstra planlegging og tilrettelegging.
Vi møter opp på Gardermoen og blir spurt om vi vil bruke vår egen rullestol til gate eller om vi vil ha en rullestol på flyplassen. Her er det viktig å presisere at man vil bruke egen rullestol til gate, ellers får du en veldig forenklet versjon av en rullestol. Helt grei, men langt ifra behagelig å kjøre i. Det blir som å gå med alpinsko fra innsjekk, om jeg skal prøve å sammenligne det med noe.
For å forenkle prosessen med å få oss inn i flyet vår vi «gå» på før alle andre. Vi får da en smalere rullestol som er beregnet til å passe mellom seteradene og blir trillet bort til setet vårt. Om vi trenger å gå på do iløpet av flyturen er denne stolen med på hele flyreisen og med hjelp fra de man reiser sammen med eller eventuelt flypersonalet kan man bli trillet til toalettet.
Når vi er fremme må vi vente til alle andre har gått av før vi får spesialrullestolen vår og kan få skyss ut av flyet. Er det småfly og trapper ned fra flyet så har de flyttet trappene og kommet med en egen bil med en heiseplatform på. Vi får da skyss direkte bort til baggasjelevering eller eventuelt til neste fly, egentlig ganske praktisk.
Etter 26 timer på reisefot har vi endelig landet i USA og jeg gleder meg til en samling hvor vi skal trene med de beste! Så skal dere få høre om hvordan dette var på neste blogginnlegg 🙂
