Vinteren har ikke vært helt normal. Et spenningsmoment var om skulderen min skulle tåle ridderrennet. Jeg har slitt en del med en skade og har ikke vært mye på ski. Heldigvis holdt den fint til mål!
Jeg kom oppover til Beitostølen en dag før jeg pleier under Ridderuka. Siden jeg hadde litt ekstra tid, meldte jeg meg på 10 kilometer langrennspigging på torsdag. Men torsdag morgen avlyste arrangøren konkurransen. Snøen rant bort med mye overvann. Jeg var en runde i løypene og fikk prøvd «vannski» selv. Løypemannskapet måtte hjelpe meg over en bekk som krysset løypa. Men jeg fikk prøvd rulleskøyter i en skilator i stedet.
Heldigvis ble det kuldegrader natt til fredag. Likevel stengte de løypene på stadion. Derfor måtte jeg opp til Garli for å lufte meg. Det angret jeg ikke på. Været var strålende! Det ble en skikkelig god forsmak på påsken. Det syntes nok en del andre og, for det ble mye trafikk i løypene etter hvert. Etter turen dro jeg opp i slalåmbakken for å se på sitski. Det ble en spennende konkurranse og Luis Gran stakk av med seieren.
Det var spådd nydelig vær på lørdag og. Løypemannskapet og forsvaret hadde måket hele natten og reddet traseen. I tillegg ble de besluttet å fremskynde starten med en time. Det førte til knallgode forhold for oss piggere som stort sett bryr oss om gli. Festesmøring er fremmedord i våre kretser! Jeg merket tidlig at dette kunne gå bra. Etter tre kilometer hadde jeg bare Ragnhild Myklebust foran meg. Og selv om hun snart er pensjonist, har hun en fantastisk kapasitet. Jeg og ledsageren min, Elise Reiten, hadde et glimrende samarbeid. Jeg kunne ligge en meter bak i dragsuget. I nedoverbakkene nærmet jeg meg stygt bakskiene hennes. Et tegn på at det gled bra.
Da jeg kom i mål, var jeg veldig usikker på tiden. Jeg tippet 39 minutter, men tok gledelig feil. 33:54 er godt over 4 minutter bedre enn jeg har gjort noen gang i Ridderrennet! Det inspirerte nok til at jeg lot meg lure til å love meg bort til å gå 20 kilometer neste år. Ridderrennet har tross alt jubileum i 2013!
