Det er en luksuriøs hytte å våkne i med dedikerte soverom. Stølen til Jan Ove Bredesen er en veldig koselig plass. Været er strålende med cirka ti minusgrader. Helt vindstille i tillegg. NRK Hedmark og Oppland skulle egentlig være med oss helt fra starten denne etappen, men på grunn av sykdom i logistikksystemet, skal vi møte dem ved nærmeste parkering. Likevel har vi god tid og trenger ikke stresse om morgenen. Jeg får min siste Real Turmat på en stund. Frokostblandingen smaker fortsatt godt og gir bra energi.
Etter noen få hundre meter begynner sivilisasjonen igjen. Nå er det oppkjørte spor resten av turen. Det starter med lette nedoverkjøringer mot parkeringen ovenfor Yddin der vi skal møte Reidar Gregersen fra NRK. Han skal følge oss inn til Beitostølen. Han er presis, så vår ventetid skyldes kun lysten på høye hastigheter ned bakkene.
Jeg trodde vi skulle få en avslappende dag. Det blir delvis riktig. Når vi tar av mot høyre før Yddin møter vi en oppoverbakke jeg ikke hadde lagt merke til. Den er ganske seig, men jeg ser at vi begynner å få mer erfaring med slike utfordringer nå. «Dette betyr bare at vi får flere nedoverbakker igjen,» sier jeg til Jon Ivar med et smil. Han har litt større utfordringer enn meg nedover fordi han sitter noe høyere og vi ar prøvd å flytte tyngdepunktet på kjelken hans forover. Da har han en tendens til å bikke litt framover om han lener seg for mye i den retningen.
Det går videre i slakt terreng mellom to topper. Etter hvert begynner jeg å lure på retningen. Men så snur vi til venstre i et kryss rundt toppen og da går det nedover igjen. Pappa tar ledelsen nok en gang. Løypa går nå i retning Yddin igjen. Det gjør at vi blir i tvil. Men så finner vi en løype som kaster seg utfor skrenten. «det ser ut til å være riktig i følge kartet vi fikk på Vesleskag,» mener jeg. «Men jaggu er det bratt her!» Pulkgutta sendes nedover først og Tatjana følger etter. Jeg og Jon Ivar tar det rolig for å få oversikt over kurvene nedover. Det er ikke spor, bare tråkket med løypemaskin. Reidar følger oss for å se om han kan få et scoop i form av et fall eller noe. Ved andre kollbøtte av Jon Ivar mener han at han fikk fanget noe på film.
Tatjana og Tor Olav sliter med glien. Tor Olav virker også ganske slite ellers. Han har ikke hatt hjelpemotoren Milla på turen. Men han er sta som et esel og vil dra med seg alt resten av turen og. Det står ikke på viljen i alle fall. Nå merker vi også sivilisasjonen godt. Hyttene blir stadig flere og vi kommer etter hvert til veier. To ganger hopper jeg over grusveier ved å løfte meg over med stavene. Jon Ivar følger eksempelet. Men ved siste passering brekker han en stav. «Gøtt de ikkje skjedde før,» var den sindige kommentaren på hendelsen. Heldigvis har vi med reserve.
«Javnin!» Jeg kjenner meg pluselig igjen. Nå er vi i sporene til Ridderrennet. Det er kun få kilometer igjen. Her er det stor trafikk i sporene sammenlignet med tidligere. Jeg blir ringt opp av presseansvarlig for Ridderrennet, Jan Arne Dammen og forklarer hvor vi er i løypa. De venter på oss i målområdet nede på Helsesportsenteret. Det går ikke fort framover nå. Men vi har ikke langt igjen. «Vi må sørge for å gå samlet inn,» roper jeg til de andre. Det er en fellestur og ville se dumt ut om vi kommer spredd.
Jeg trodde nok vi ble mottatt på Beitostølen, men jeg forventet ikke det vi møter. En gruppe ansatte står og tar bølgen når vi passerer, vi får blomster og blir intervjuet i mål og det er mange som vil hilse på! Vi passerer til og med en målstrek. Turen er over. En kjempefin fjelltur med gode venner. Antageligvis den første gangen noen har pigget gjennom Langsua. Men jeg håper ikke det blir den siste. Kanskje vi kan gi flere anledning til neste Ridderrenn?
Skal tenke over det etter en pizza på Beitostølen…
Fakta: Riddere til Stølen er et turprosjekt som vil hedre Ridderrennet som arrangement og filosofi. Erling Stordahl sin visjon var å «gjøre det umulige mulig» og dette gjør vi med en tur fra Gausdal til Beitostølen på langrennspiggekjelke. Prosjektet vil også vise at fjellet er en unik rekreasjonsarena med mestringsutfordringer for alle. Og det er mulig å komme seg ut og nyte disse flotte fjellområdene i og rundt Langsua Nasjonalpark for alle. Riddere til Stølen er støttet av Fjellpulken, Oppland fylkeskommune, Gausdal kommune, Gausdal Fjellstyre, Forsvaret og Jan Ove Bredesen.
