I går våknet vi til snø. I dag våkner vi til vind. Vi merket det allerede på kvelden, da vi måtte være påpasselige med balansen når vi skulle ut døra. Hvis vi ikke holdt godt igjen, ble vi dratt fort ut av hytta!

Vi har en rolig morgen. Jeg blir ringt opp av NRK for å avgi en rapport på morgensendingen på radio. Alt har faktisk gått etter planen så langt. Det er nesten utrolig! De andre oppfatter ikke at jeg er på direkten og er nære ved å dra noen fine spøker: «Geir Arne, resepsjonisten lurer på denne barregningen.» «Hvilke kanaler har du sett på, Geir Arne? Veldig dyr pay TV.» Men de roer seg heldigvis under telefonsamtalen.

«I dag blir det nedover,» sier jeg til Jon Ivar. Og det ble det til de grader i første bakke! Pulkgutta setter av gårde først og kommer seg fint ned i bunnen. Så skal Jon Ivar følge etter. Han kommer langt ned, og så ser jeg bare at gutten letter og havner på siden. «Da får vel jeg velge et annet spor,» tenker jeg og setter utfor. Litt forsiktig i starten, men hastigheten øker fort og det uunngåelige skjer: Jeg kommer utenfor sporet og mister balansen. Der fyker jeg på siden ut i snøen og havner selvsagt der det er dypt. Ikke noe stavtak for å bikke meg opp igjen her. Kavende i dyp snø på siden finner jeg ut at det er best å løsne meg fra kjelken og krabbe. Jeg skyver kjelken foran meg og blir litt nervøs når den begynner å skli nedover. Men den stopper heldigvis etter fem meter. «Fikk du det med deg?», spør jeg Tatjana. «Tuller du?», kommer det raskt tilbake. «Jeg falt to ganger selv og hadde nok med det..!»

Dette er en fantastisk dag! Vi pigger over ganske flatt terreng og kan nyte myke linjer i naturen brutt av noen mørke bergknaster rundt oss. Disse kontrastene er utrolig vakre!

Første delmål for dagen er Plankebua. Som vanlig er tospannet Milla og pappa først. Hytta står der med en innbydende solvegg som er som skapt for en matpause. «Vi har god tid, så vi kan ta en drøy pause her, annonserer jeg for gruppa. De er allerede i gang med å rigge til for en hyggelig rast.

Fra Plankebua går det ganske fort nedover. Og nye utfordringer venter. På toppen av en bakke har vi samling for å finne ut av terrenget. Tor Olav, Tatjana og Jon Ivar venter på toppen av bakken når jeg kommer. «Ska uss ta rett ned?» spør Jon Ivar meg. «Greit!» ser jeg og kaster meg ut. Det er skavlete så jeg tør ikke stikke armene hardt ned for å bremse. Plutselig kan jeg støte på noe hardt og brekke dem. Derfor stiger hastigheten fort. Så kommer skavlene. Den første gir et hopp og jeg lander mellom to akkurat nok unna til å hoppe igjen. Det tredje hoppet ender med fall. På toppen av bakken står tre tvekrokete mennesker i full latter. Det vil si en av dem sitter på kjelke…

Vi finner ut at vi får begrense oss litt i nedoverbakkene og begynner å benytte bredden i terrenget mer. Det er ikke ille å kjøre utenfor sporene i nedoverbakker. Det kan være en større balanseutfordring når det blir løst, men vi takler det greit på kjelkene og kommer ned til Bølhaugbua uten ytterligere fall. Med dagens framdrift unner vi oss nok en god pause i sola.

Den siste delen av turen går problemfritt. Det er litt verre for Ingvar Skattebu fra Oppland Arbeiderblad som møter oss ved Vesleskag. Han skulle ta en snarvei over skavlene for å møte oss og står nå med en og en halv ski. Jeg er veldig glad for at vi fikk solide Åsnes ski til kjelkene før turen.

Denne natten skal vi låne stølen til Jan Ove Bredesen. Det er moren hans som ønsker oss velkommen. Hun har stekt lapper og kokt kaffe. Og hytta er allerede varmet opp! VServicen er overveldende og det er deilig å kunne bare nyte dagen. Men vi holder oss til ordinær turrasjon med Real Turmat. Jeg drister meg til å prøve en kebabgryte etter to dager med kylling karri. Eksotisk kosthold i fjellheimen.

Fakta: Riddere til Stølen er et turprosjekt som vil hedre Ridderrennet som arrangement og filosofi. Erling Stordahl sin visjon var å «gjøre det umulige mulig» og dette gjør vi med en tur fra Gausdal til Beitostølen på langrennspiggekjelke. Prosjektet vil også vise at fjellet er en unik rekreasjonsarena med mestringsutfordringer for alle. Og det er mulig å komme seg ut og nyte disse flotte fjellområdene i og rundt Langsua Nasjonalpark for alle. Riddere til Stølen er støttet av Fjellpulken, Oppland fylkeskommune, Gausdal kommune, Gausdal Fjellstyre og Jan Ove Bredesen.

X
%d bloggere liker dette: