Riddere til Stølen dag 1 – God start til Nordbua

av | 14. apr 2013

Klokken er 8 på lørdag morgen. Tre fullpakkede biler svinger inn foran hovedinngangen til militærbasen på Jørstadmoen. I bilene er det fordelt fem personer. Jeg har med meg Tatjana. Faren min, Jan, har Tor Olav med i sin bil. Tor Olav var også med på Rondaneturen i fjor sommer. Og i den siste bilen sitter Jon Ivar. Jeg og Jon Ivar skal pigge over fjellet til Beitostølen og de to andre gutta skal dra en pulk hver. Tatjana har fått fotobagen og skal dokumentere turen vår med bilder.  Nå skal vi bare innom å hente noen soldater som skal være med oss til starten på Synstgardseter. De skal kjøre bilene våre til mål på Beitostølen.

Vi har god tid i forhold til planlagt tid når vi kommer til start. Klokka er bare litt over ni. Det er ganske sur vind, og soldatene spør om de kan hjelpe oss med noe. Det er litt kaldt å se på at vi drar ut pulkene og rigger.

Etappen starter i jevnt tempo. Været letner ganske fort, og sola titter fram. Løypene er gode, og Åsnesskiene glir bra i sporet. Foreløpig blir de ikke utfordret mye med slike trikkeskinner.

Vi tar en liten rast ved Ongsjøsetran. Det blåser litt kaldt, så vi prøver å sette oss på et litt lavt punkt. Pappa tar dette tydeligvis veldig seriøst og tråkker godt i gjennom snøen. Jeg håper vi slipper å pigge mye utenfor sporet, for snøen bærer ikke mye. Med kraftige stavtak synker vi fort 60 centimeter ned. Etter vi har fått satt oss, forteller Jon Ivar at han sliter med magen og er noe uvel. «Da skal du få pigge etter meg i tilfelle det skjer noe,» svarer jeg spøkefullt. Innerst inne tenker jeg litt bekymringsfullt på hva vi må gjøre om han blir dårligere.

Vinden er litt sur, så vi velger å komme oss videre ganske snart. Når vi er i bevegelse, er det ikke noe problem med litt trekk i lufta. Pappa og vår siste funkisdeltaker, hunden Milla som går på tre bein, tar tidlig ledelsen og har litt problemer med å følge vårt rolige tempo. De inntar omtrent samme rolle som i fjor i Rondane – speidere. Resten av gruppa er noenlunde i flokk.

Litt før Leppe ble krysser vi en motorvei – for reinsdyr. Tråkket er tjue meter breit og godt synlig. Det er utrolig hvordan kløvene bærer på snøen. Når jeg forsøker ved siden av, går stavene kjapt gjennom det tynne skarelaget. Synd vi ikke så dem, det virker som det ikke er lenge siden de passerte. Langs vår «motorvei» kom det noen hundesleder og en skuter med tomme gassbeholdere fra Storkvelvbu.

Mat er viktig. Og som seriøse turgåere tar vi selvsagt hensyn til det. Vi finner nok en rasteplass ved Leppe. Her er det lunt ved et naust. «Kaffe?», kommer det direkte fra Tor Olav. Primusen graves fram fra pulken. «Denna løysinge frå Fjellpulken æ genial!» utbryter han når han finner utstyret. «Jælma leittvint å finne utstyret!». Pulkene har toppåpning som strammes av snorer og et par reimer. Veldig praktisk og oversiktlig. Sekkene sitter også godt på ryggen – også for oss piggerne. Jeg tar en kikk på kartet. «Nå er det bare fire kilometer igjen i dag. Vi rekker det med glans!»

Klokken halv fire er vi framme. Avslutningen av etappen går i jevn stigning. Jon Ivar kjenner etappen godt i kroppen på slutten, særlig på grunn av mageproblemene.  Pappa har gått i forkant og allerede fått fyr i ovnen. Kjekt å ha en erfaren fjellmann med tempo i beina i gruppa. Det er ikke helt varmt ennå, men godt lunkent. Vi starter snøsmelting umiddelbart. Vannrasjonen for dagen er nesten brukt opp, og vi må få oss middag. Det blir kebabgryte, storviltgryte og kylling i karri – alt fra Real Turmat. Og selvsagt kaffe. Klokken seks kommer det to stykker til. Det er fire senger i den åpne delen av hytta. Men vi fikk også låne nøkkelen til den andre delen av Gausdal Fjellstyre. Vi lar paret få bruke den avstengte delen etter en hyggelig prat. De faller fort til ro. Det er usikkert om det er på grunn av alle løse kommentarer fra kaffebordet vårt på kvelden.

Fakta: Riddere til Stølen er et turprosjekt som vil hedre Ridderrennet som arrangement og filosofi. Erling Stordahl sin visjon var å «gjøre det umulige mulig» og dette gjør vi med en tur fra Gausdal til Beitostølen på langrennspiggekjelke. Prosjektet vil også vise at fjellet er en unik rekreasjonsarena med mestringsutfordringer for alle. Og det er mulig å komme seg ut og nyte disse flotte fjellområdene i og rundt Langsua Nasjonalpark for alle. Riddere til Stølen er støttet av Fjellpulken, Oppland fylkeskommune, Gausdal kommune, Gausdal Fjellstyre og Jan Ove Bredesen.

 

Se også

aug 28 2020

Moskussafari med barn.

«Ser du den?» Jeg peker over mot andre siden av dalen. To unger ser febrilsk. En tror han ser den hun andre er mer i tvil. Forskjellen mellom moskus og stein kan være...
jul 31 2020

Skattejakt på Dovrefjell

Jeg ser dem nede i dalsøkket. De går målrettet. Klarer jeg å holde dem unna med stutte bein? Det står om 100 år fiskerett. Fjellstyrene er 100 år i år. I den...
jul 15 2020

Tour de Dovre: Opplevelser fra en håndsyklist

«Det var en strålende tur! Og Grimsdalen var bare helt fantastisk!» Stemmen fra Bergen tilhører en overveldet håndsyklist som ringte meg etter Tour de Dovre. Hein...
Geir Arne sykler i Grimsdalen
jul 03 2020

Fem tips for Tour de Dovre

Tour de Dovre er en spektakulær tur. Den blir enda bedre om du skrur ned tempoet. Jeg har noen tips for håndsyklister. Men de er like gyldige for alle andre som vil...
jun 16 2020

Magi fra Viewpoint Snøhetta

Dovre har en attraksjon som tåler gjentagende besøk. Jeg er på Viewpoint Snøhetta opptil flere ganger i året. Hvorfor? På en god dag kan du opplever magi her. Vi har...
En fin start på turen
jun 01 2020

Badetemperatur – 2 centimeter

Det er 19. april og jeg har hatt årets første bad. Hva gjør man ikke for å redde telefonen sin? Det var også det mest dramatiske med vår første skikkelige tur i...
På startstreken
aug 28 2019

Proteser på sykkel over Dovrefjell

Etter å ha svingt skarpt til høyre, må jeg bremse hardt mot jernbaneundergangen. Vann har vasket bort noe av underlaget og det er mye grov stein. Det fant også Morten...
jul 25 2019

Lokalturisme med en sår rumpe på sykkelen

«Kan vi stoppe litt?» Tatjana har sittet på sykkelen i snart fem mil og merker at det ikke er noe hun er vant til. Komfortsetet tar ikke helt av for belastningen. Jeg...
X