«Hvordan føles det å komme til Oslo?» Eva fra Stine Sofies Stiftelse ville ha min umiddelbare kommentar om På tokt for en god barndom fra Operataket. Jeg klarte bare å komme med «vemodig» før klumpen i halsen ble for stor. Da Otto kom for å takke for turen sekunder etter, brast demningen for oss begge.

Turer som dette kan nesten ikke beskrives. De må oppleves. Det er noe helt spesielt som skjer når en slik gruppe samles for å nå et felles mål. Vi går inn i en boble. Resten av verden eksisterer nesten ikke. Da blir også reaksjonen sterk når det er slutt. For en ganske så lettrørt person som meg, kom det helt ut på overflaten. Det bekrefter bare at jeg har fått delta på noe helt spesielt.

Et stort fyrverkeri i en liten kropp

Ada Sofie Austegard er «mammaen» til Stine Sofies Stiftelse. Akkurat som hun er mammaen til Stine Sofie, som var en av to jenter som ble mishandlet og drept på Baneheia. Ada har snudd denne traumatiske opplevelsen til en utrolig kraft og har skapt en organisasjon og et senter som gir håp og mestring til mange barn som har blitt utsatt for vold og overgrep. Hun er et stort fyrverkeri i en liten kropp. Det ble den mest naturlige ting i verden å bidra som roer fra Grimstad til Oslo for å skape enda mer oppmerksomhet rundt arbeidet til Stine Sofies Stiftelse.

På dagen nitten år etter drapene satte vi oss i båtene i et strålende vær. Den gode starten styrket moralen og samholdet og den påfølgende regnværsdagen prellet av. Jeg hadde vært litt for breial med å se bort i fra planlagte rulleringer og pauser første dagen. Resultatet ble et par dager med ufrivillig hvile på Skonnerten Solrik. Men det var ikke forgjeves.

Barnas rett til å bestemme over egen kropp

En del av toktet var et undervisningsopplegg for barnehagebarn. Ved hver havn hadde barnehager blitt invitert med på dagstokt med Solrik og Fryden (våre «hotellskuter») der Harald, Magne og Stig fra stiftelsen gjennomførte samtaler med alle barna. De dagene jeg måtte hvile armene, var jeg så heldig å få følge undervisningen. Gutta engasjerte ungene veldig bra med samtale, sang og tegning. Barnas rett til å bestemme over egen kropp, og betydningen av å si ifra om de blir krenket, kom tydelig og forståelig fram.

Visning av proteser

Før ungene kom om bord deltok de på vår oppvarming før dagens etappe. Beate var ansvarlig for lekne øvelser akkompagnert av musikk. Vi merket fort at ganske mange barn ble veldig interessert i mine bein når vi stilte opp. Den naturlige nysgjerrigheten ble vekket. Ungene stirret og hvisket. Slik nysgjerrighet liker jeg å stilne, så jeg hadde en liten visning av proteser ved flere havner. En gutt i Tvedestrand hadde konkludert med at jeg måtte være en robot da jeg koblet av foten og lurte på om jeg også kunne skru av hodet. Der måtte jeg skuffe ham.

Flere andre unger hadde mange kreative spørsmål og forslag til bruk av «robotbeina». Blant annet vurderte noen å montere raketter for at jeg kunne fly til månen. Det er kun fantasien som setter begrensningene!

Politisk forankring

Den andre vesentlige delen med toktet, var politikermøter på kvelden. Lokale politikere ble opplyst og utfordret på tre hovedmomenter:

  1. Legge til rette for gratis foreldreforberedende kurs
  2. Ha vold og overgrep på timeplanen i skoler og barnehager
  3. Gi overgrepsutsatte barn og foresatte kjennskap om Stine Sofie Senteret og mulighet til å søke. Tilbudet er gratis.

Stiftelsen jobber systematisk med alle sakene. Som lokalpolitiker i et lite samfunn, ser jeg helt klart at denne sterke eksterne ressursen kunne vært utnyttet mye mer. Jeg fikk opplysninger fra stiftelsen at Innlandet var et «sort hull» i bruken av tilbudene.

Store opplevelser med rause mennesker

Jeg er veldig glad i lange turer som utfordrer på mange plan. Og jeg er veldig glad i å gjennomføre slike turer med gode mennesker. Når formålet også er å forhindre vårt største folkehelseproblem, blir betydningen av turen ekstra sterk og motiverende. Det kom så tydelig fram da jeg og Otto ikke kunne annet enn å hulke første gangen vi skulle ta farvel. Andre gangen fikk vi også sagt noe.

Jeg er overbevist om at jeg får flere store opplevelser med disse rause menneskene. Og takk for det! I mellomtiden lever jeg og Tatjana på gode minner.

Vil du støtte Stine Sofies Stiftelse? Klikk her

X