På tokt for en god barndom

av | 5. jun 2019

«Hvordan føles det å komme til Oslo?» Eva fra Stine Sofies Stiftelse ville ha min umiddelbare kommentar om På tokt for en god barndom fra Operataket. Jeg klarte bare å komme med «vemodig» før klumpen i halsen ble for stor. Da Otto kom for å takke for turen sekunder etter, brast demningen for oss begge.

Turer som dette kan nesten ikke beskrives. De må oppleves. Det er noe helt spesielt som skjer når en slik gruppe samles for å nå et felles mål. Vi går inn i en boble. Resten av verden eksisterer nesten ikke. Da blir også reaksjonen sterk når det er slutt. For en ganske så lettrørt person som meg, kom det helt ut på overflaten. Det bekrefter bare at jeg har fått delta på noe helt spesielt.

Et stort fyrverkeri i en liten kropp

Ada Sofie Austegard er «mammaen» til Stine Sofies Stiftelse. Akkurat som hun er mammaen til Stine Sofie, som var en av to jenter som ble mishandlet og drept på Baneheia. Ada har snudd denne traumatiske opplevelsen til en utrolig kraft og har skapt en organisasjon og et senter som gir håp og mestring til mange barn som har blitt utsatt for vold og overgrep. Hun er et stort fyrverkeri i en liten kropp. Det ble den mest naturlige ting i verden å bidra som roer fra Grimstad til Oslo for å skape enda mer oppmerksomhet rundt arbeidet til Stine Sofies Stiftelse.

På dagen nitten år etter drapene satte vi oss i båtene i et strålende vær. Den gode starten styrket moralen og samholdet og den påfølgende regnværsdagen prellet av. Jeg hadde vært litt for breial med å se bort i fra planlagte rulleringer og pauser første dagen. Resultatet ble et par dager med ufrivillig hvile på Skonnerten Solrik. Men det var ikke forgjeves.

Barnas rett til å bestemme over egen kropp

En del av toktet var et undervisningsopplegg for barnehagebarn. Ved hver havn hadde barnehager blitt invitert med på dagstokt med Solrik og Fryden (våre «hotellskuter») der Harald, Magne og Stig fra stiftelsen gjennomførte samtaler med alle barna. De dagene jeg måtte hvile armene, var jeg så heldig å få følge undervisningen. Gutta engasjerte ungene veldig bra med samtale, sang og tegning. Barnas rett til å bestemme over egen kropp, og betydningen av å si ifra om de blir krenket, kom tydelig og forståelig fram.

Visning av proteser

Før ungene kom om bord deltok de på vår oppvarming før dagens etappe. Beate var ansvarlig for lekne øvelser akkompagnert av musikk. Vi merket fort at ganske mange barn ble veldig interessert i mine bein når vi stilte opp. Den naturlige nysgjerrigheten ble vekket. Ungene stirret og hvisket. Slik nysgjerrighet liker jeg å stilne, så jeg hadde en liten visning av proteser ved flere havner. En gutt i Tvedestrand hadde konkludert med at jeg måtte være en robot da jeg koblet av foten og lurte på om jeg også kunne skru av hodet. Der måtte jeg skuffe ham.

Flere andre unger hadde mange kreative spørsmål og forslag til bruk av «robotbeina». Blant annet vurderte noen å montere raketter for at jeg kunne fly til månen. Det er kun fantasien som setter begrensningene!

Politisk forankring

Den andre vesentlige delen med toktet, var politikermøter på kvelden. Lokale politikere ble opplyst og utfordret på tre hovedmomenter:

  1. Legge til rette for gratis foreldreforberedende kurs
  2. Ha vold og overgrep på timeplanen i skoler og barnehager
  3. Gi overgrepsutsatte barn og foresatte kjennskap om Stine Sofie Senteret og mulighet til å søke. Tilbudet er gratis.

Stiftelsen jobber systematisk med alle sakene. Som lokalpolitiker i et lite samfunn, ser jeg helt klart at denne sterke eksterne ressursen kunne vært utnyttet mye mer. Jeg fikk opplysninger fra stiftelsen at Innlandet var et «sort hull» i bruken av tilbudene.

Store opplevelser med rause mennesker

Jeg er veldig glad i lange turer som utfordrer på mange plan. Og jeg er veldig glad i å gjennomføre slike turer med gode mennesker. Når formålet også er å forhindre vårt største folkehelseproblem, blir betydningen av turen ekstra sterk og motiverende. Det kom så tydelig fram da jeg og Otto ikke kunne annet enn å hulke første gangen vi skulle ta farvel. Andre gangen fikk vi også sagt noe.

Jeg er overbevist om at jeg får flere store opplevelser med disse rause menneskene. Og takk for det! I mellomtiden lever jeg og Tatjana på gode minner.

Vil du støtte Stine Sofies Stiftelse? Klikk her

Se også

En mann med lue, kort skjegg og kørke klær står ved et brennende bål. Stoler og et tre i bakgrunnen
jan 23 2025

Friluftslivets år tennes med bål på Stuttbeintgården

Det er nesten vindstille og noen få minusgrader. Klokken nærmer seg fem den 18. januar og mørket siger på. Stoler er plassert under grana i hagen og bålet er bygget. Da...
En mann med rød jekke sitter på en skikjelke i skisporet. Skog og fjell i bakgrunnen
jan 11 2025

Vinterens skidebut.

Hvert år er ambisjonen å komme seg på ski i vintersesongen før nyttår. I år måtte jeg referere til den julianske kalenderen for å oppfylle forsettet. Dalende motivasjon...
En mann står på en stein og speider utover fjellet
des 27 2024

Erfaringer 2024: klar for et enda mer bevisst liv

Det siste året ble på ingen måte som planlagt. Noe skremte meg skikkelig. Nok til å få et enda mer aktivt forhold til endringene jeg ønsker. Sårbar helse Snart senker...
En mann stamper i snø og drar på en pulk
des 11 2024

Den store utfordringen

«Hittil har dette vært ganske enkelt. Utfordringen kommer fra vi går ut av døra og må legge opp vårt eget løp.» Tilbakemeldingen min i evalueringen av oppholdet fikk...
Et stativ med fuglekasser på en gressplen. I bakgrunnen en bygning.
nov 06 2024

Learning to fly (again)

Snart er jeg halvveis i oppholdet på Lovisenberg. Målsettingen var å bli trygg på kroppen igjen. Og jeg er på god vei. I sommer var jeg svært usikker. Jeg tok ikke...
En mann står i et rom ved siden av en rullestol, en koffert og to hjul . Han har en sekk på ryggen. I bakgrunnen er det biljardbord
okt 24 2024

Klar for rehabilitering

Så er jeg endelig her. Godt installert på Lovisenberg Rehabilitering. Nå venter fire uker med avklaringer, testing og trening for å forstå min nye situasjon som...
Tekst: Take the risk or lose the chance
mai 24 2024

Interndiskusjon i hodet (prokrastinering)

Det siste året har jeg hatt mange diskusjoner med meg selv. Som regel forløper det seg slik: «Her var de en interessant artikkel. Dette burde jeg skrive om.» «Hvorfor...
Geir Arne på fjelltur med korte proteser og staver. Foto.
jan 21 2024

Våre fjell?

Bruken av fjellområdene i Nord-Gudbrandsdal er gjenstand for mye debatt. Interessekonfliktene skjerpes nå når villreinen har fått bekreftet svært dårlige levekår....