Jeg fikk en bok i høst. Den heter Omstart. Boka bekreftet et behov jeg har sett for Funkibator og meg selv i 2018. Jeg trenger en omstart for å kunne bidra best mulig som Funkibator.
Marit Figenschau er samfunnsdebattant og forfatteren av Omstart. Hun har brukt sin historie til å fortelle om forventninger, motivasjon og livskvalitet. Et liv som plutselig fikk andre rammebetingelser og derfor måtte redefineres. Og om den vanskelige prosessen det er å endre mønstre. Selv om jeg ikke har blitt påført samme begrensninger med sykdom, kjente jeg meg godt igjen i mange beskrivelser. Boka bidro derfor sterkt til at jeg valgte en omstart selv.
Opplevelser for og med dere
Det er nå ti år siden den første ideen om Funkibator så dagens lys. Jeg ville bidra til at flere kan mestre samfunnet. Den gangen var hovedmålet å øke yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede ved å inspirere til økt entreprenørskap. Målet er fortsatt å øke yrkes- og samfunnsdeltakelsen, men ikke nødvendigvis som gründere. «Ingen Grenser» var en av mine egne opplevelser som tydeliggjorde at mestring er overførbart mellom arenaer. Derfor ble visjonen å skape opplevelser for og med dere gjennom filosofien «Våg å Leve».
I viljens landskap
I disse ti årene har Funkibator kastet seg på mange forskjellige prosjekter som har skapt mestringshistorier. «I viljens landskap» er en film fra 2012 der jeg hadde med gode venner på tur i Rondane for å markere at nasjonalparken feiret 50 år. Turen ble en stor opplevelse med mennesker og natur. For meg personlig hadde den kanskje større betydning enn «Ingen Grenser». Denne gangen var jeg med på hele ideen.
De to påfølgende årene var vi på skiturer. Først fra Lillehammer til Beitostølen for å feire en ny 50-åring (Ridderrennet), og deretter Lillehammer til Dovre i 2014. Den siste turen var bevisst 200 kilometer for å markere like mange år med norsk grunnlov. Alle disse turene har bygget på historien om min mestring som jeg fortsatt forteller i foredrag.
Siden 2016 har Funkibator vært mer enn Geir Arne. Torstein skaper også sin historie her både som idrettsutøver og formidler av egne erfaringer. Og han lever fullt ut etter vår filosofi. Han våger å leve i viljens landskap.
Tappet ressurser
For et år siden skrev jeg at vi begynte å merke effekten av at vi ble to. I år har jeg merket effekten av at det å være to også krever mer av mitt fokus. Derfor har jeg for første gang tatt meg selv på alvor. Jeg har nemlig hele tiden sagt at Funkibator må spisse seg. Samtidig har jeg kastet meg på flere prosjekter som ikke har vært helt «innafor». Det har vært spennende og gode oppdrag, men de har også tappet ressurser fra hva jeg egentlig ønsker å fokusere mot. Resultatet har blitt deretter og det må få konsekvenser.
Våg å leve
I sommer startet jeg derfor en ryddeprosess. Alle verv og roller ble analysert. Jeg valgte bort noen. Men senere i høst så jeg at det ikke var nok. Det var behov for å rydde enda mer. Så i løpet av 2019 vil det gjenstå kun engasjement som har direkte tilknytning til Funkibator. Jeg må stå for min egen filosofi – «våg å leve». Jeg må våge å velge bort kortsiktige gevinster som distraherer. Og jeg må velge bort rene tidstyver. Det har vært tøft, for jeg liker også å bidra for andre.
Boka Omstart beskriver Marit som «henger i stroppen». Hun levde etter andres forventninger – eller kanskje like mye hennes forventning om hva andre forventet. Jeg merket at jeg var i ferd med å hoppe på det samme toget. Frykten for å ikke ha nok å gjøre har overgått muligheten for å gjøre det jeg vil. Det stemmer ikke med «våg å leve». Derfor hopper jeg av toget. Jeg og Torstein har funnet satsingsområder for 2019. Vi gleder oss til å skape nye historier som Funkibator for og med dere framover gjennom turer, foredrag og aktiviteter.
Godt Nytt År!
