Det er snart fem år siden vi flyttet til Dovre. Mitt barndomshjem ble vårt for fire år siden etter vi var leietakere ett år. Det siste året har vi planlagt endringer for en bedre hverdag. Hva synes dere om planene?
Rutsjet på rumpa ned trappa
I oppveksten har jeg alltid klart meg bra på Talleråsmoen. I en påbygging i 1979 fikk vi bad og do inne. Da fikk jeg også rom i første etasje. Før det rutsjet jeg mye på rumpa ned trappa. En ganske manuell «heis» som gikk mye fortere enn å gå.
I 1985 kom foreløpig siste byggetrinn. Det ble bygd på en leilighet for mormor. Etter det har det stått stille i mange år på Talleråsmoen.
Viktig med praktiske løsninger
Det er ikke et mål i seg selv å bygge stort. Jeg har sansen for å bruke arealet godt. Mye hus krever mye vedlikehold. Samtidig er det viktig å ha praktiske løsninger som kan vare lenge framover. Derfor begynte vi å tenke endringer veldig fort etter vi kjøpte gården av mamma.
Jeg er fortsatt ganske mobil. Det håper jeg å kunne være lenge. Likevel har jeg og dager hvor det er nødvendig å ta hensyn til kroppen. Noen ganger kan det være veldig greit å komme seg lett ut i en garasje, gjerne godt tilrettelagt for rullestol. De gangene er det også viktig at det er lett å komme seg ut på veien med bilen. Da vi flyttet opp, hadde Tatjana en liten Suzuki. Den kom akkurat inn i garasjen fra 1978 som står innerst på tomta. Bilen min har alltid vært henvist til gårdsplassen. Den er for stor. Det vil vi gjøre noe med.
Lurt å skynde seg langsomt
Det siste året har vi vært i en planfase og hatt hjelp av Nordplan til å tegne et nytt tilbygg. Nå skal vi tenke detaljer før vi må finne noen til å bygge det for oss. Så langt er vi ganske så fornøyd, selv om endringer stadig fremmer nye spørsmål og tanker.
I mitt hode er alltid funksjonalitet i høysetet. Da kan det være lurt å skynde seg langsomt. Ofte er det mye dyrere å korrigere feil enn å avdekke endringsbehov i forkant.
Kan løfteramper trimmes?
En utfordring som var litt skjult for oss, er at vi faktisk har en høydeforskjell på 1,5 meter fra gulvnivå inne til bakkeplan ved innkjørselen. Jeg hadde en opprinnelig drøm om et trinnfritt hus, det blir en langsiktig ambisjon – eller en lottogevinst unna. I mellomtiden må vi tilpasse med hjelpemidler. Det føles som et lite nederlag, men det må inn en løfterampe mellom nybygget og det opprinnelige. Jeg er ikke stor tilhenger av slike ordninger, for de er utrolig trege. Lurer på om de kan trimmes..?
Inne ofrer vi et soverom i det nåværende bygget. Det er også litt betenkelig. Men vi får to fine rom i mellombygget som kan benyttes. Med et bad i tilbygget blir det bra. Effekten blir et ekstra soverom på grunnplan. Da er det lettere å ta imot gjester som ikke kan gå trapper.
Målsettingen er å få spaden i jorda i sommer. Men det viktigste er å få et godt sluttresultat. Jeg tror at investering i godt planarbeid betaler seg til slutt. Vi går en spennende vår i møte.