Rett etter min fysioterapitime sist torsdag skulle jeg innom biblioteket og levere en bok. Der ble jeg stående i kø en stund iført shorts og lange proteser. Leggene er ikke solbrune, snarere metalliske.
Barnehagen var også på biblioteket i en nyetablert lesekrok. Der har de full oversikt over hvem som kommer inn og låner. Plutselig hører jeg en jente si til barnehagelæreren: «Der er han mannen».
Av med beina
«Hun kjente deg igjen fra forrige uke,» forklarer barnehagelæreren. Jeg synes selvsagt det er hyggelig og går bort.
«Takk for sist!», sier jeg til alle sammen.
«Hvorfor har du robotføtter?» kommer det direkte fra jenta. Hun var tydeligvis tryggere på å snakke med meg enn sist.
«Kanskje du husker at jeg var mindre sist?»
«Jaaa. Hvorfor har du slike robotføtter nå?»
«Sist gang skulle jeg jobbe helt nede på bakken. Da var de kjekt å være kort. Nå trenger jeg ikke det. Da går jeg bedre med lange bein.»
«Kan du ta dem av?»
«Jeg kan gjøre det, men da må jeg fram med en skrutrekker. På de korte kan jeg bare vri på et håndtak.»
Kan du ta dem av?» gjentok jenta. Jeg fulgte oppfordringen og skrudde av leggen.
Levende bok
To gutter kommer også bort og er nysgjerrige på protesehylsene mine.
«Hva er det?»
«De her er nesten som skoene dine. Der stikker jeg mine egne bein nedi for at robotføttene skal henge på. Og så har jeg vanlige sko på de robotføttene.»
«Kan jeg ta på dem?»
«Hylsene, mener du?» Jeg følte jeg måtte avklare hva gutten ville berøre. «Det kan du.»
Gutten kjenner på nederst mot kneleddene og blir stående. Han får øye på ventilen jeg har der.
«Hva er det?» spør en forsiktig.
«Den er en ventil. Når jeg tar på hylsene, slipper jeg ut lufta. Da henger de fast.»
Jeg er usikker på om han forstod sammenhengen, men han virket fornøyd. Det var ikke jenta som måtte spørre igjen:
«Hvorfor har du robotføtter?»
Barnehagelæreren brøt inn før jeg fikk svart: «Det har han vel allerede fortalt deg? Han har flere føtter og går med disse i dag.»
Jenta smilte. «OK. Ha det!» Hun hadde ikke mer tid til meg.
Jeg følte meg som en levende bok og håper de husker en del av historien.
