Vi prøvde forrige helg. Dette er et tips til dere til jul:
Stjerneklar himmel ble bare for fristende. Mer tiltalende enn å fortsette julebordet. Derfor trakk vi oss stille tilbake i ellevetida og satte på vekking til klokka seks søndagsmorgenen.
Litt trøtte i trynet var vi. Men ikke verre enn at vi kom oss ned i skistallen på Venabu Fjellhotell. Tatjana fikk et nytt lag med festesmøring før vi gikk ut i kulda. Der våkna vi skikkelig. -17 grader uten et vindpust. Det reddet følelsen. Det biter litt i kinna, men fullstendig overkommelig.
Vi skled ned mot vannet og tok mot venstre. Temperaturen var merkbar. Ikke først og fremst kulda i seg selv, men snøen var skikkelig trå. Det hjalp heller ikke at det lå et lite lag fokksnø i sporet. Det glemte vi imidlertid fort når vi kom litt bort i fra de belyste områdene Himmelen var klar og tydelig. Stjernene og månen skinte. Så etter hvert skrudde jeg også av hodelykta – særlig der jeg visste at terrenget var flatt.
Det er noe med å bevege seg ute sammenlignet med treningsøkter i et studio. Den friske lufta og omgivelsene bidrar til at jeg fort glemmer at glien er nesten lik null og jeg i realiteten hadde et evig motbakkeløp den lille turen. Frisk luft, godt selskap og vakker soloppgang oppveier alt «slit» og vi satt igjen med en nydelig opplevelse å fortelle de andre som deltok på Momentum sitt julebord da vi møtte dem til frokost.
Ta en måneskinnstur på ski og gjør det gjerne om morgenen slik at dere også får med soloppgangen. Du trenger ikke være veldig morgenfugl for å gjøre det i romjula når dagene er så korte. Det er en god avveksling til store, tunge måltider.
