Med pucken mot mål.

av | 12. mai 2012

«Bra!» skrek Tommy Rovelstad bak meg. Jeg hadde nettopp lempet pucken fra bladet på kølla og den trillet inn i det tomme målet. Hadde vi hatt en keeper på skytetreningen, ville jeg nok forblitt målløs i kjelkehockey etter denne dagen.

Det er vel nesten femten år siden jeg ble forespurt første gang om å være med på kjelkehockey. Eskil Hagen prøvde flere ganger å overbevise meg om at Oslo – Lillehammer var en normal reiseavstand for trening på en tirsdagskveld. Den gangen ble jeg ikke overbevist. Seks timers reisevei for en time eller to på isen var ikke helt i tråd med mine prioriteringer.

Men sporten har alltid fascinert meg. Det er noe som tiltrekker med lagidretten. Og når jeg fikk høre om etablering av et lag på Innlandet, måtte jeg i alle fall gi det et forsøk.

Forrige helg ble min debut. Innlandslaget er en hyggelig gjeng med stort aldersspenn. Vi hadde barmarkstrening i Maridalen og på Toppidrettssenteret. Lørdag startet vi i Maridalen med håndsykler og rullestoler. Med kraftig motvind suste vi av gårde innover. Det ble utrolig moro på veg tilbake! Jeg merket imidlertid at det ikke har vært så mange sykkelturer hittil.

Den store utfordringen lørdag ble likevel skytetreningen. Det ser så enkelt ut, men det å få kraft i et hockeyskudd krever mye mer trening. Det var sjelden jeg fikk pucken opp fra bakken og som regel rullet den mot målet.

Valg av aktivitet har flere faktorer. Kjelkehockey har mange spennende elementer, og jeg vil gjerne prøve meg på is også. Andre beslutningsfaktorer er tid og penger. Jeg trener nok til å kunne være med allerede. Derfor er det ikke noen problemer å bytte noen treningsøkter med hockeytrening. Mitt springende punkt med idretten er reisevirksomhet. Det er ofte lenge å være borte fra andre verdiskapende aktiviteter. Men dette kan sikkert tilpasses om nødvendig.

Det største hinderet er fortsatt økonomi. Her kommer 26-årsregelen inn med full kraft. Hockeyutstyr for oss sittende er en god del dyrere enn for ishockeyspillere (selv om det er en dyr idrett generelt). Når vi er over 26 år, må vi dekke denne differansen selv. Våre valg av aktiviteter får derfor en høyere terskel. Men fortsatt er jeg interessert i å teste dette mer.

Se også

Tekst: Take the risk or lose the chance
mai 24 2024

Interndiskusjon i hodet (prokrastinering)

Det siste året har jeg hatt mange diskusjoner med meg selv. Som regel forløper det seg slik: «Her var de en interessant artikkel. Dette burde jeg skrive om.» «Hvorfor...
Geir Arne på fjelltur med korte proteser og staver. Foto.
jan 21 2024

Våre fjell?

Bruken av fjellområdene i Nord-Gudbrandsdal er gjenstand for mye debatt. Interessekonfliktene skjerpes nå når villreinen har fått bekreftet svært dårlige levekår....
En dame med grå genser sitter foran en pc. I bakgrunnen en skjerm med et bilde av en hjemmeside
des 19 2023

Nye tider, nye sider

Høsten har vært en tid for oppussing og veivalg i Funkibator. Det var på tide å rydde i ambisjoner og mål. Det gjelder å finne tilbake til utgangspunktet. Formålet med...
To menn står utenfor en grind
mar 06 2023

Bli med Stian å gå mot kreft og ensomhet!

Personer som følger drømmene sine, inspirerer meg. Og de som også kobler det opp mot en større sak enn sin egen selvrealisering får enda mer respekt. Nå har jeg blitt...
To menn kommer gående mot kamera på sti.
des 12 2021

Universell utforming i villmark

Målsettingen med universell utforming bør være å gi like muligheter. Men når beveger vi oss ut av vårt menneskeregulerte samfunn til det økologiske mangfoldet? Skal...
Geir Arne sykler i Grimsdalen
des 31 2020

Hva lærte jeg av 2020?

Det er sagt mye om året 2020. Veldig mange har slaktet det. Selvsagt kunne jeg godt unnvært smittefaren, men mine egne erfaringer fra i år ville jeg ikke vært foruten....
jul 31 2020

Skattejakt på Dovrefjell

Jeg ser dem nede i dalsøkket. De går målrettet. Klarer jeg å holde dem unna med stutte bein? Det står om 100 år fiskerett. Fjellstyrene er 100 år i år. I den...
En fin start på turen
jun 01 2020

Badetemperatur – 2 centimeter

Det er 19. april og jeg har hatt årets første bad. Hva gjør man ikke for å redde telefonen sin? Det var også det mest dramatiske med vår første skikkelige tur i...
X