Litt høyt henger vi – en stutt tur med hengekøye

av | 30. jul 2018

“Skal vi se måneformørkelsen fra hengekøye i kveld?” foreslo jeg for Tatjana fredag. Hun var ikke vond å be. Vi hadde noe ugjort med hengekøyer i sommer. Vår første opplevelse med hengekøye ble ganske kort. Særlig for min del da køya revna et par timer etter jeg hadde lagt meg. Det var en av flere uheldige opplevelser under forsøket på å padle nedover lågen.

Etablerte leir

Samme kvelden skulle vi på besøk, så vi gjorde klart det meste i forkant. Turen ble ikke lang. Det var heller ikke poenget. Vi skulle bare finne en plass med grei utsikt. Så vi gikk ned til det første skogholtet på jordet vårt. “Her er det utsikt mot sør,” sa jeg. “Bare månen kommer over Jetta.” Vi etablerte leiren med å henge opp sengene våre. Det så riktig bra ut. Soveposer og liggeunderlag ventet vi med å frakte ned til vi skulle i seng.

Besøket vårt varte noe lenger enn planlagt. Vi speidet derfor etter månen fra Svartbrenna. Men fjellet var nok for nærme oss og skygget effektivt. Slik sett hadde vi i alle fall en måneformørkelse. Uansett hadde ikke vi tenkt å avlyse natta i hengekøye av den grunn. Vi fant fram soveposer, liggeunderlag og litt ekstra klær før vi slentret ned til sengene våre. Det var fortsatt 20 grader i lufta.

Som en mark i hengekøye

Opplevelsen trenger ikke være langt fra hjemme. Denne natta var den cirka hundre meter fra inngangsdøra. Jeg startet litt klønete og brukte noe tid på å velte meg oppi senga. Erfaringsgrunnlaget mitt med slike senger ble fort avslørt. Jeg kravlet som en mark inne der og prøvde å plassere meg. Men etterhvert kom jeg til at jeg burde legge beina (protesene) på bakken og så konsentrere meg om egen kropp  når jeg skulle i soveposen. Liggeunderlaget krølla seg et par ganger og jeg ble relativt frustrert før jeg til slutt fikk en grei posisjon. Tatjana var allerede godt etablert i sin køye. Vi var klare for natten.

Fluer og knott

Det tok ikke lang tid før jeg hørte jevn pusting fra nabokøya. Selv slet jeg med å bli trøtt. Og jeg var fortsatt lite fornøyd med posisjonen  Følte meg litt sammenbretta. Var liksom ikke plass i skulderhøyde. Det førte til enda mer åling og gynging i køya. Det virket nok litt dyssende for jeg må ha sovet litt. Men så ble jeg var en annen forstyrrelse. Ørsmå fluer eller knott. Ikke mange, men på det tidspunktet nok til å irritere. Likevel sovnet jeg igjen.

Etter en stund våknet jeg igjen. Denne gangen begynte det å dryppe. Regn?? Ja, det var regn. Men vi hadde flaks. Vi var helt i utkanten, så det var noen få dråper. Nok en gang sovnet jeg.

Plutselig hørte jeg en rar lyd utenfor køya mi. Hvor kommer denne fra? Den var under meg. En knitrende “gnukkelyd”. Jeg kikket over kanten på køya og møtte blikket til Tatjana.
“Hei;” sa hun. “Jeg må på do og da går jeg like godt opp og legger meg inne.”
“Ja vel?” svarte jeg nesten i søvne.
“Ja. Og så så jeg at køya di var nære bakken. Så jeg legger liggeunderlaget under køya”.
“Ja vel?” Jeg var fortsatt ikke helt våken.
“Det er en stein der, skjønner du. Men bare ligg rolig, du.” Hun pakket sammen resten og gikk hjem.

Selskap av røyskatt

Nå var jeg egentlig ganske våken. Men klokka var bare knapt nok fem. Det er litt tidlig på en lørdag. Så jeg ble i køya. Fortsatt var det trangt til skuldrene. Jeg forsøkte å snu meg. Da kom overkroppen mye nærmere senter av køya. Med så korte bein får jeg litt fleksibilitet i lengderetningen. Det hjalp også i bredden. Den økte komforten førte til at jeg sovna igjen. Men ikke lenge. Legehelikopteret var på tokt. Og da jeg løftet hodet så jeg kyrne til Tommy komme gående oppover beitet for å finne vann. Hyggelig og avslappende å bare ligge og observere.

Jeg la meg litt ned igjen bare for å lytte på lydene. Fuglene hadde også våknet. Nok en gang så jeg opp. Har kuene kommet seg opp til vannet? De var fortsatt på veg i rolig tempo. Men det var flere her. Ti meter fra meg stakk en liten krabat hodet opp mellom steinene. En røyskatt. Han var så nysgjerrig at jeg rakk til og med å få tatt bilde og en liten film med mobiltelefonen før han syntes det ble for skummelt.

Jeg ble ikke veldig imponert over hengekøye som soveplass etter dette forsøket, men skal gi den flere sjanser. erfaringen og lærdommen fra dette forsøket kan nok føre til mer komfort neste gang. Og røyskatten sitt besøk veide opp for en ganske søvnløs natt. Og et veldig viktig poeng med natten. en tur må ikke være lang. Du kan få mange fine opplevelser mens du fortsatt ser hjem.

Se også

Tekst: Take the risk or lose the chance
mai 24 2024

Interndiskusjon i hodet (prokrastinering)

Det siste året har jeg hatt mange diskusjoner med meg selv. Som regel forløper det seg slik: «Her var de en interessant artikkel. Dette burde jeg skrive om.» «Hvorfor...
Geir Arne på fjelltur med korte proteser og staver. Foto.
jan 21 2024

Våre fjell?

Bruken av fjellområdene i Nord-Gudbrandsdal er gjenstand for mye debatt. Interessekonfliktene skjerpes nå når villreinen har fått bekreftet svært dårlige levekår....
En dame med grå genser sitter foran en pc. I bakgrunnen en skjerm med et bilde av en hjemmeside
des 19 2023

Nye tider, nye sider

Høsten har vært en tid for oppussing og veivalg i Funkibator. Det var på tide å rydde i ambisjoner og mål. Det gjelder å finne tilbake til utgangspunktet. Formålet med...
To menn står utenfor en grind
mar 06 2023

Bli med Stian å gå mot kreft og ensomhet!

Personer som følger drømmene sine, inspirerer meg. Og de som også kobler det opp mot en større sak enn sin egen selvrealisering får enda mer respekt. Nå har jeg blitt...
To menn kommer gående mot kamera på sti.
des 12 2021

Universell utforming i villmark

Målsettingen med universell utforming bør være å gi like muligheter. Men når beveger vi oss ut av vårt menneskeregulerte samfunn til det økologiske mangfoldet? Skal...
Geir Arne sykler i Grimsdalen
des 31 2020

Hva lærte jeg av 2020?

Det er sagt mye om året 2020. Veldig mange har slaktet det. Selvsagt kunne jeg godt unnvært smittefaren, men mine egne erfaringer fra i år ville jeg ikke vært foruten....
aug 28 2020

Moskussafari med barn.

«Ser du den?» Jeg peker over mot andre siden av dalen. To unger ser febrilsk. En tror han ser den hun andre er mer i tvil. Forskjellen mellom moskus og stein kan være...
jul 31 2020

Skattejakt på Dovrefjell

Jeg ser dem nede i dalsøkket. De går målrettet. Klarer jeg å holde dem unna med stutte bein? Det står om 100 år fiskerett. Fjellstyrene er 100 år i år. I den...
X