For et par år siden var vi rundt omkring på skoler i Oppland. Vi var også og besøkte gamle skolen min hvor jeg ble skadet for 18(!)år siden. Da jeg som 15-åring ble skadet i 2001, kunne jeg ingenting om det å ha en funksjonsnedsettelse. Så våknet jeg opp lam i begge beina uten å ane hvordan dette skulle gå. Min umiddelbare respons var at dette livet ikke var verdt å leve.
Ikke verst å trille rundt
For meg gikk rehabiliteringen og inkluderingen inn i hverdagen igjen ganske fort, noe jeg kan takke god støtte fra familie, venner og Sunnaas sykehus for.
Jeg vil undervise om hva det vil si å ha en nedsettelse både for å bedre holdninger, endre hvordan noen ser på livet og for å lette situasjonen om noen skulle være uheldige å skade seg. Det er faktisk ikke så verst å trille rundt.
Klart å skape noe enda bedre
Forrige gang vi var på besøk var det et samarbeid med Funkibator og Likestillingssenteret. Prosjektet gikk under navnet «Rullestol inn i Skolen». Etter den runden fattet Norges Handikapforbund interessen i prosjektet vårt. De hadde et lignende prosjekt på gang. Vi har nå inngått et samarbeid med dem og klart å skape noe enda bedre.
Sist gang vi gjennomførte dette prosjektet var det vanskelig å komme inn i timeplanen til skolene og vi måtte argumentere godt for å bruke en hel dag av skolens tid. Denne runden var prosessen mye enklere, dette hadde vært en kjempe populær skoledag for de elevene som vi hadde sist. Elevene har snakket om det og media har beskrevet prosjektet med gode ord. Skolene takket ja ved første henvendelse.
Fotballproff eller bonde
Skoledagen starter med noen spørsmål om det å ha en funksjonsnedsettelse via Kahoot. Jeg synes kanskje dette er det mest spennende med hele dagen. «Hva kan de?» «Hva mener de?». Dette er 9.klassinger og jeg husker veldig godt hvor lite jeg kunne. Det å se hva de kan nå er kult. Jeg synes dagens ungdom er mye mer opplyst enn det jeg var!
Så får de et kort foredrag av meg og Geir Arne. Jeg forteller om meg selv fra jeg var liten. Oppvokst på gård. Jeg stod på snowboard og spilte fotball. Målet var å bli bonde eller fotballproff! Så kom den store omveltningen min da jeg ble skadet. Nå spiller jeg på landslaget i kjelkehockey, har en jobb jeg trives i og en familie jeg elsker.
Geir Arne sin historie med en litt hardere start på livet enn de fleste. Men han har mer pågangsmot og ståpåvilje enn de fleste jeg kjenner. Elevene synes det kan virke rart at vi ser så lyst på livet når vi har så store funksjonsnedsettelser, men vi vil vise dem hva det faktisk innebærer å ha en nedsettelse!
«Jeg ønsker meg rullestol til konfirmasjonsgave»
Vi har utviklet noen øvelser hvor de får kjenne på kroppen hvordan det er å ha en funksjonsnedsettelse. Vi har med rullestoler, forskjellige tilrettelagte aktivitetshjelpemidler og representanter som har mye erfaring innenfor temaet. Elevene oppmuntres til å spørre om ting de lurer på i løpet av dagen.
Jeg har fått ansvaret for aktivitetsposten rullestolbasket. Det er kanskje den mest populære aktiviteten og elevene har kommet med mange morsomme kommentarer. «Hvordan var det du skadet deg igjen? Det skal jeg gjøre i mårra!» «Jeg ønsker meg rullestol til konfirmasjonsgave!», er noen av innspillene. Det synes jeg er kult!
Viktig dag
På slutten av dagen har vi en oppsummering og en ny runde med Kahoot. Her får de nesten de samme spørsmålene som på starten av dagen. Da er det mange som har endret holdninger og synet på det å ha en funksjonsnedsettelse. De forstår mer av hvordan jeg og Geir Arne kan ha en positiv vinkling på foredragene og livet vårt. Da har vi oppnådd det vi ønsker.
Jeg er selv utdannet bachelor i jurist og søkte mange forskjellige steder. Jeg skrev ikke spesifikt om at jeg har en nedsettelse i jobbsøknadene mine, og opplevde forskjellige responser når jeg kom på intervju. Jeg fikk aldri noe ja på mine jobbsøknader. Mye av grunnen for det, tror jeg, er at folk ikke er opplyste nok. Det er faktisk ikke så mye tilrettelegging for at jeg skal kunne klare meg helt fint på en arbeidsplass. Alle elevene på disse skolene er fremtidige arbeidsgivere eller kolleger. Så en skoledag med opplysende og positivt vinklet informasjon om funksjonsnedsettelser tror jeg er veldig viktig for vårt samfunn.
Jeg har fortsatt et stort og brennende håp om at vi kan få til denne type undervisning som fast opplegg i en større eller mindre skala. Undervisning og opplysning om funksjonsnedsettelse er viktig.
