Klokken ringer klokken fire om morgenen. Men jeg er allerede våken. For denne dagen gleder jeg meg til. Vi skal reise til Legoland!
Julaften fikk jeg en skikkelig morsom gave. Tatjana inviterte meg på langhelg til Billund med billetter til Legoland og Lego House siste helga i april. «Helt strålende!» var mitt umiddelbare utbrudd.
Det meste handler om LEGO
Jeg har vært der to ganger før. Første gangen tok jeg sertifikat i Legoland som tolvåring. Sertifikatet var nok bare gyldig på den banen. *Andre gangen var for omtrent femten år siden. Begge gangene ble jeg veldig fascinert av alle konstruksjonene som er utstilt på området. Tenk deg å ha tilgang på så mange klosser!
Billund er en ganske liten by med 6500 innbyggere. Det meste handler om LEGO. De sysselsetter nesten 4000 personer. Legoland er på andre siden av rullebanen fra flyplassen og vårt hotell er 3,5 kilometer unna.
«Skal vi gå?» foreslår jeg. «Vi har vel etterlatt oss et stort nok miljøfotavtrykk på vei ned hit?»
«Vi går!» Tatjana er motivert for bevegelse og fører an mot byen.
Ventilhuset falt av
Vi passerer politistasjonen på flyplassen i fint driv. To backpackere på veg til lek med klosser. Etter kort tid kommer vi til et veiarbeidsområde og vi må ta en liten omvei gjennom en park. Plutselig hører Tatjana en dump lyd bak seg. Der ligger jeg på magen på gresset. «Ventilhuset har falt ut,» sier jeg litt oppgitt. Vi har bare gått 700 meter. Jeg blir noe bekymret om dette blir standarden denne helga. Når ventilen faller ut, så henger ikke beinet på. Og grunnen er ofte slitasje eller slark. Vi opplevde også noe lignende på Tenerife i fjor.
Jeg har etter hvert fått en del erfaring med enkle reparasjoner av proteser. Dette fikses med å skru for hånd. Men jeg må gjøre det fra innsiden av protesen, så da må jeg av med buksa. Så der sitter jeg i boksershortsen langs en gangvei og skrur bein.
Strippeshow i rundkjøring
Noen minutter etterpå fortsetter vi bortover. Jeg beveger meg nok litt keitete for å kjenne etter om det henger bra. Resultatet av det blir at jeg snubler ned en bakke og tryner for andre gang. Denne gangen henger fortsatt beinet på. Det er håp.
Men håpet varer ikke evig. Vi har kommet oss rett utenfor tomten til Legoland og skal krysse veien ved en rundkjøring. Akkurat i det jeg skal gå ut i veien kjenner jeg at beinet begynner å løsne igjen. Heldigvis holder jeg meg oppreist denne gangen. Men vi står midt fotgjengerfeltet detter hele ventilhuset av igjen.
«Kommer du deg over om jeg støtter deg?» spør Tatjana.
«Det går nok. Kan du hente ventilhuset som ligger i veien?»
Mitt andre strippeshow fikk en del flere tilskuere. Veien var rimelig trafikkert og flere biler passerte. Men ingen tutet eller plystret. I det hele tatt skuffende lite reaksjoner.
LEGO House for alle aldre
Alle gode ting er tydeligvis tre. For etter den siste episoden, skjer det ingenting med protesene.
Resten av oppholdet går smertefritt. Jeg får definitivt bekreftet at hverken jeg eller Tatjana er for gamle til å leke. Og vi har mange likesinnede. I alle aldre! Her tror jeg at bildene kan få tale for seg. Jeg vil bare anbefale å dra dit og jeg vil spesielt anbefale LEGO House. Det er et kreativt senter for alle aldre. Ta med et åpent og lekent sinn!
