Så er jeg endelig her. Godt installert på Lovisenberg Rehabilitering. Nå venter fire uker med avklaringer, testing og trening for å forstå min nye situasjon som hjertesyk. Mulig veldig mye sitter i hodet, men uansett nyttig å få prøvd ut grenser og muligheter i trygge omgivelser.

Blålystur til Lillehammer

Nyheten er egentlig snart litt gammel. For den 9. juni smalt det. Eller, det kom kanskje mer krypende. Jeg satt ved PCen og kjente en smerte i brystet. Det har skjedd av og til før og jeg har blåst det bort. Mye fordi det forsvant av seg selv ganske fort. Men denne gangen gikk det over til stølhet i armene. Litt undrende begynte jeg å gå litt rundt og kjenne om det var noe muskulært. Og jeg skjønte ikke hvorfor, for jeg hadde ikke gjort noe som skulle være grunnlag for denne stølheten.

Tatjana merket uroen min og spurte. Etter min lille beskrivelse, ble jeg beordret til å ringe legevakt. Det rotet jeg så mye med at Tatjana tok over. Da ringte hun 113 med en gang. Resultatet ble mitt livs første blålystur til Lillehammer.

Blodprøvene viste at jeg hadde hatt et lite hjerteinfarkt og de ville ha meg på Angiografi dagen etter i Oslo. Den avdekket noen trange årer. Tre stent ble satt inn mens jeg fulgte med på skjermen. Etter en natt på Ullevål, ble jeg sendt tilbake til Lillehammer med diverse informasjon om videre oppfølging. Anslaget deres var at jeg nok ble noen dager på sykehus i Mjøsbyen og skulle få mer informasjon om videre oppfølging.

Må være frisk når du er sjuk

Men allerede dagen etter jeg kom dit, fikk jeg beskjed om at jeg skulle hjem. Og ingen hadde snakket om hva som skjer videre. Så jeg ble ganske tydelig da legen kom på visitt. Det resulterte i henvisning til Lovisenberg Rehabilitering kun på grunn av at jeg hadde lest meg godt opp på forhånd over alternativene og var ressurssterk nok til å snakke for meg. Det tilbudet som forelå uoppfordret, var en anbefaling om en lokal hjerteskole. Det bestod i en kursdag på Lillehammer. Siden jeg ble syk i begynnelsen av juni, var ikke første mulighet før sent i august. Du må jammen være frisk når du er sjuk.

Spennende uker

Ventetiden til Lovisenberg var lang, men nå er jeg på plass med både egne ambisjoner og forventninger. Til slutt er resultatet opp til meg. Nå skal jeg bruke all energi og fokus på å suge til meg all kunnskap de kan gi meg her for å skape mer trygghet. For i sommer har det vært mer en mental utfordring enn en fysisk utfordring å forholde meg til min nye diagnose.

Jeg er klar for innsats!