Så var vi her igjen.. snø! Hjul som blir iskalde og vanskelig å komme frem med og som tar med seg masse snø inn så det blir klissvått over hele huset. Jeg synes allikevel det har blitt mye bedre, med litt forskjellige hjelpemidler er faktisk ikke vinteren så verst, egentlig ganske morsomt!
Jeg har fått ett ekstra sett med hjul som jeg skifter like fort som de fleste har på seg uteskoa, og med gummipigger og ekstra mønster i dekka klarer jeg å komme frem de fleste steder. Når det er nysnø så kan det likevel bli vanskelig å «gå» på tur med hunden Nix.
I mine første år i rullestol skulle jeg ikke ha elektrisk rullestol, det anså jeg som et hjelpemiddel for gamle og sterkt handicappede, og jeg ville være aktive og sporty selv om jeg hadde blitt skada. Med erfaringen jeg har fått etter mange år i rullestol ser jeg litt annerledes på dette og syns denne også kan være en del av sporty-Torstein.
Men da har jeg en elektrisk rullestol som er beregnet for å ta seg godt frem, og det gjør den virkelig, bare en gang jeg har blitt sittende skikkelig fast… Det var riktignok på et relativt dårlig tidspunkt. Jeg var litt stressa på morgenen her og Nix måtte ut på tur før jeg reiste på jobb. Jeg stakk ut og opp i den elektriske rullestolen med bare t-skjorte på. Det skulle jo være en kjapp tur. Naboen hadde akkurat vært her og brøyta med traktoren sin og lagd noen skikkelige store brøytekanter. Jeg måtte over for å komme meg videre og tok fart, men der ble jeg stående.. Brøytekanten hadde tatt tak i den elektriske rullestolen og jeg ble stående med brøytekanten midt under rullestolen. Uansett hvor mye jeg prøvde å vippe meg frem og tilbake sto den bom stille. Dette var tidlig på morgenen og det var ingen å se som kunne hjelpe meg. Og mobilen hadde jeg lagt igjen inne på lading. Da var det bare å rope på Nix så holdt vi varmen sammen i en 10 minutters tid før det endelig kom en hjelpende sjel som fikk dytta oss over kanten. Så neste gang tar jeg med mobilen.
Jeg og datteren min Viktoria har det også mye moro med den elektriske rullestolen, det er ikke alle som har egen skyss rett utafor døra. Med denne drar jeg Viktoria opp bakkene mens hun henger bak både på ski og med akebrett.
Den fungerer også veldig fint til brøyting, her monterer jeg snømåken frampå rullestolen også er det bare å dundre snøen dit jeg vil. De første åra i rullestol så jeg veldig mørkt på vinteren og snøen, men ettersom jeg har tilpasset meg og funnet hjelpemidler som fungerer så har snøen blitt noe morsomt igjen, og jeg kan synge «I’m dreaming of a white christmas»