Et gründerliv består av både opp- og nedturer. Mange gode ideer forblir nettopp det. Noen iverksettes og mislykkes. Likevel er det nyttige læringsprosesser.
For fem år siden kom jeg i kontakt med noen dyktige svensker på Mittuniversitetet i Östersund. Jeg hadde en idé om en knestående kjelke som jeg hadde fått hjelp til med å lage en versjon av. De hadde tenkt mange like tanker og hadde i tillegg lagt til noen ekstra kvaliteter med et eget prosjekt. Da valgte jeg å forkaste egenutvikling og ble med dem videre. Bengt Åke, Per, Robert og Tommy og Robert hadde også en sitski i porteføljen som de testet ut. Vi etablerte Ableway AB og startet med videreutviklingen. Det vil si, de gjorde mesteparten av den jobben. Jeg var så heldig å få være prøvekanin. Målsettingen var å utfordre et oligarkisk marked og prøve å standardisere mest mulig.
Vi var gjennom flere versjoner og kom til bra produkter med en rimelig produksjonskostnad. Men inntredenen i markedet var ganske tung. I Sverige måtte vi prøve å senke prisen mye, for her dekkes ingenting av det offentlige for slikt utstyr. I Norge er modellen helt annerledes. Her er det anbudskonkurranser over fire år av gangen. Vi fant en mulig samarbeidspartner som vi la til rette alt for at de kunne levere søknad sammen med oss. Men til slutt strandet hele prosessen. Vi var nok naive og uerfarne her og de lanserte en egen modell til forveksling ganske lik.
Markedsføring er alt. Og der hadde ikke vi nok ressurser. Hverken med personer eller kontanter. Og da alle mine svenske kolleger fikk seg annen jobb (som er fullt forståelig for at de skal kunne betale sitt livsopphold), smuldret grunnlaget for drift sakte opp.
Men ingenting er forgjeves. Vi har lært mye og vi har bidratt aktivt inn i utviklingen av langrennskjelker. I tillegg har jeg blitt kjent med noen dyktige og trivelige mennesker i nabolandet. Kanskje dukker nye samarbeid opp?
