Hvem eier livet til Anders og Hilde?

av | 31. aug 2015

Jeg kjenner et par som er forelska. «Kjempefint», sier du. Og de som kjenner Anders og Hilde synes det er koselig og velfortjent. Men noen velger virkelig å blande seg borti voksne mennesker sitt følelsesliv.

Hilde har jobbet som hjemmehjelp i Lillehammer kommune. Hun har virkelig gjort en glimrende jobb der med å se sine pasienter. Og hun elsket jobben sin. Fortsatt er denne historien rosenrød.

Anders er en klok og vittig person. En mann med sterke meninger og gode refleksjoner. Han er daglig leder i et selskap i Lillehammer. Han er sterkt engasjert i fotball. En interesse han er nødt til å dyrke som tilskuer og debattant. For Anders er avhengig av rullestol for å komme seg rundt etter en trafikkulykke (på veg fra fotballtrening) for mange år siden.

Og det er da andre velger å bry seg om forholdet til Anders og Hilde. Anders har nemlig behov for hjemmehjelp. Da de innledet forholdet var ikke Hilde hans pleier, men jobbet i samme avdeling. Hilde er en ærlig person og meldte fra om forholdet. Det startet en heksejakt som nå til og med Statens Helsepersonnemd støtter.

I fjor skrev jeg disse to innleggene om saken. Nå har nemda brukt flere måneder på å tygge på saken. Hilde har fått beskjed om at hun har brutt et regelverk. Hun fått begrenset sin autorisasjon og må gå til psykolog. Lillehammer kommune, Fylkesmannen i Oppland og Statens Helsepersonnemd mener Hilde er en overgriper mot en sårbar og forsvarsløs Anders.

Jeg skal strekke meg så langt til å si at Anders ikke er en oppegående person – fysisk, vel å merke! Og da kan man, med god fantasi, sikkert finne muligheter for overgrep fra helsepersonell. Det forutsetter også at pleieren bevisst utnytter en slik situasjon. Hvis det er relevant, så må pasienten sin skade være mer omfattende enn en fysisk begrensning. Da må det være begrensninger i å kunne ta egne avgjørelser.
Men Anders er en særdeles oppegående person på alt som foregår fra nakken og opp. Da mener jeg at INGEN skal få lov til å begrense hans rett til å utsette seg for sårbarheten i et kjærlighetsforhold. I tillegg så definerer de Hilde som en overgriper. De mener hun har misbrukt sin posisjon. Posisjonen som gående? Får vi kun forelske oss i de som er fysisk uavhengige av hjelp? Eller skal vi henge oss opp i at hun jobbet i samme avdeling som hjelperne til Anders? Betyr det at e direktør i et selskap ikke får lov til å forelske seg i noen av sine ansatte? Det blir etter hvert vanskelig å driver familiebedrifter. For jeg ser faktisk ikke forskjell så lenge begge parter er i stand til å utrykke sine følelser på egen hånd!

Anders og Hilde har ufrivillig blitt et symbol på en dysfunksjonalitet i systemet. Egentlig håpet jeg at de skulle få lov til å leve i fred. Men dette har nå blitt en prinsippsak på hvordan vi skal tenke en pasientrolle. Dette her er umyndiggjøring! Vi snakker varmt om frihet til å velge og om vårt eget ansvar til vår egen helse. Kjærlighet er god folkehelse. Ikke la et regelverk misbrukes til forhindre folkehelsen!

Norge har vist seg som en funksjonshemmet nasjon i denne saken. Saksbehandlerne ser kun paragrafer og ikke mennesker. Jeg er utrolig skuffet, men håper fortsatt at noen kan innse overgrepet og rette feilen. Og det er helt andre personer enn Hilde som fortjener å miste jobben i denne saken.

Se også

En mann med mørke treningsklær ligger på siden i et hvitt rom. Det øverste benet er amputert. Han strekker en strikk opp med benet.
apr 08 2025

Beinløs treningsmodell

«Du skal gjenta bevegelsen fire ganger og deretter stoppe i samme posisjon som du startet. OK?» Jeg ble godt instruert av Håvard som også fulgte med på en skjerm...
Tre personer står på ski i solen. Det er snødekte vidder og motlys.
feb 08 2025

Fungerer det med proteser på ski?

Funkibator sitt motto er «Våg å leve». Den årlige skisamlingen på Venabu Fjellhotell med Momentum skal skape trygghet for vinteraktiviteter på proteser. Etter ti år med...
En mann med lue, kort skjegg og kørke klær står ved et brennende bål. Stoler og et tre i bakgrunnen
jan 23 2025

Friluftslivets år tennes med bål på Stuttbeintgården

Det er nesten vindstille og noen få minusgrader. Klokken nærmer seg fem den 18. januar og mørket siger på. Stoler er plassert under grana i hagen og bålet er bygget. Da...
En mann med rød jekke sitter på en skikjelke i skisporet. Skog og fjell i bakgrunnen
jan 11 2025

Vinterens skidebut.

Hvert år er ambisjonen å komme seg på ski i vintersesongen før nyttår. I år måtte jeg referere til den julianske kalenderen for å oppfylle forsettet. Dalende motivasjon...
En mann står på en stein og speider utover fjellet
des 27 2024

Erfaringer 2024: klar for et enda mer bevisst liv

Det siste året ble på ingen måte som planlagt. Noe skremte meg skikkelig. Nok til å få et enda mer aktivt forhold til endringene jeg ønsker. Sårbar helse Snart senker...
En mann stamper i snø og drar på en pulk
des 11 2024

Den store utfordringen

«Hittil har dette vært ganske enkelt. Utfordringen kommer fra vi går ut av døra og må legge opp vårt eget løp.» Tilbakemeldingen min i evalueringen av oppholdet fikk...
Et stativ med fuglekasser på en gressplen. I bakgrunnen en bygning.
nov 06 2024

Learning to fly (again)

Snart er jeg halvveis i oppholdet på Lovisenberg. Målsettingen var å bli trygg på kroppen igjen. Og jeg er på god vei. I sommer var jeg svært usikker. Jeg tok ikke...
En mann står i et rom ved siden av en rullestol, en koffert og to hjul . Han har en sekk på ryggen. I bakgrunnen er det biljardbord
okt 24 2024

Klar for rehabilitering

Så er jeg endelig her. Godt installert på Lovisenberg Rehabilitering. Nå venter fire uker med avklaringer, testing og trening for å forstå min nye situasjon som...