Jeg kjenner et par som er forelska. «Kjempefint», sier du. Og de som kjenner Anders og Hilde synes det er koselig og velfortjent. Men noen velger virkelig å blande seg borti voksne mennesker sitt følelsesliv.
Hilde har jobbet som hjemmehjelp i Lillehammer kommune. Hun har virkelig gjort en glimrende jobb der med å se sine pasienter. Og hun elsket jobben sin. Fortsatt er denne historien rosenrød.
Anders er en klok og vittig person. En mann med sterke meninger og gode refleksjoner. Han er daglig leder i et selskap i Lillehammer. Han er sterkt engasjert i fotball. En interesse han er nødt til å dyrke som tilskuer og debattant. For Anders er avhengig av rullestol for å komme seg rundt etter en trafikkulykke (på veg fra fotballtrening) for mange år siden.
Og det er da andre velger å bry seg om forholdet til Anders og Hilde. Anders har nemlig behov for hjemmehjelp. Da de innledet forholdet var ikke Hilde hans pleier, men jobbet i samme avdeling. Hilde er en ærlig person og meldte fra om forholdet. Det startet en heksejakt som nå til og med Statens Helsepersonnemd støtter.
I fjor skrev jeg disse to innleggene om saken. Nå har nemda brukt flere måneder på å tygge på saken. Hilde har fått beskjed om at hun har brutt et regelverk. Hun fått begrenset sin autorisasjon og må gå til psykolog. Lillehammer kommune, Fylkesmannen i Oppland og Statens Helsepersonnemd mener Hilde er en overgriper mot en sårbar og forsvarsløs Anders.
Jeg skal strekke meg så langt til å si at Anders ikke er en oppegående person – fysisk, vel å merke! Og da kan man, med god fantasi, sikkert finne muligheter for overgrep fra helsepersonell. Det forutsetter også at pleieren bevisst utnytter en slik situasjon. Hvis det er relevant, så må pasienten sin skade være mer omfattende enn en fysisk begrensning. Da må det være begrensninger i å kunne ta egne avgjørelser.
Men Anders er en særdeles oppegående person på alt som foregår fra nakken og opp. Da mener jeg at INGEN skal få lov til å begrense hans rett til å utsette seg for sårbarheten i et kjærlighetsforhold. I tillegg så definerer de Hilde som en overgriper. De mener hun har misbrukt sin posisjon. Posisjonen som gående? Får vi kun forelske oss i de som er fysisk uavhengige av hjelp? Eller skal vi henge oss opp i at hun jobbet i samme avdeling som hjelperne til Anders? Betyr det at e direktør i et selskap ikke får lov til å forelske seg i noen av sine ansatte? Det blir etter hvert vanskelig å driver familiebedrifter. For jeg ser faktisk ikke forskjell så lenge begge parter er i stand til å utrykke sine følelser på egen hånd!
Anders og Hilde har ufrivillig blitt et symbol på en dysfunksjonalitet i systemet. Egentlig håpet jeg at de skulle få lov til å leve i fred. Men dette har nå blitt en prinsippsak på hvordan vi skal tenke en pasientrolle. Dette her er umyndiggjøring! Vi snakker varmt om frihet til å velge og om vårt eget ansvar til vår egen helse. Kjærlighet er god folkehelse. Ikke la et regelverk misbrukes til forhindre folkehelsen!
Norge har vist seg som en funksjonshemmet nasjon i denne saken. Saksbehandlerne ser kun paragrafer og ikke mennesker. Jeg er utrolig skuffet, men håper fortsatt at noen kan innse overgrepet og rette feilen. Og det er helt andre personer enn Hilde som fortjener å miste jobben i denne saken.