Denne sesongen har vi startet opp med seriespill i kjelkehockey og har på denne måten fått spilt flere kamper enn vi har gjort noen gang tidligere.
Det har også vært utskiftning av hockeyspillere på landslaget og vi har fått inn mange yngre spillere.
Disse to faktorene har vært med å bidra til at det har vært stor konkurranse til EM-troppen 2020.
Lillehammer laget Mjøsa Pikes spilte i November kamp mot Vålerenga kjelkehockeyklubb. I denne kampen klarte jeg å knekke ett ribbein i drop mot Fabian #69. Dette gjorde utsiktene til EM veldig dystert for min del.
6 uker med treningsforbud etterfulgt av 2 uker med skikkelig manneinfluensa førte til at jeg ikke ble tatt ut til landslagstroppen som reiste til Italia på turnering. Jeg begynte da å bli veldig nervøs for om jeg skulle klare å bli god nok å få en plass til EM.
EM har jeg hatt som mål lenge. Jeg har ligget i skikkelig hardtrening i noen måneder nå. Mange treningstimer i Lillehammer kombinert med mandag, tirsdag, torsdag og fredagsøkter med landslaget i Oslo. Nå føler jeg at jeg er tilbake og har klart å hente meg inn igjen etter skadeperioden.
Jeg ble tatt ut i første pulje og fikk spille landskamper mot Sverige og Tyskland. Her skulle også Japan komme, men de valgte å trekke seg på grunn av Koronaviruset.
Disse kampene var veldig viktig. Dette var siste mulighet for oss å vise oss frem og Espen Hedge kom til å basere uttaket til EM på grunnlag av disse kampene.
Etter 2 uker med istrening og kamper skulle vi endelig få vite hvem som har klart det og får bli med til EM!
Tirsdag fikk jeg gladnyheten; jeg hadde spilt veldig bra og har fått en plass til EM-2020 i Østersund (Sverige).
2 dager senere får vi kontra beskjed. EM er avlyst..
Ett år med trening og mye borte fra familie og jobb føles «bortkastet».
Med alle ishaller stengt blir det nå litt fri fra hockey. Da skal jeg gjøre mitt beste for å holde Korona-viruset langt borte, kose meg med familien og finne motivasjon til en ny sesong med hockey.
VM 2021 – Torstein Aanekre #77 skal med!
