Jeg har lenge hatt en drøm om at uteområdet skal bli like tilrettelagt som inne, men det har vært litt lenger ned på prioriteringslista.
Grusen mot inngangen har vært tung å trille på, samtidig som jeg har sikkert dratt med meg 100 kilo grus inn på gulvet. Da blir ikke Tove blid! Jeg har riktignok vært flink til å skifte dekk fra utedekk til innedekk, og nå i det siste byttet mellom utestol og innestol. Når det er vår eller høst skitner grusen ofte til både hender og rullestol. Det har også vært litt bratte hellinger som gjør at ting jeg har på fanget ofte faller ut når jeg lener meg fremover for å komme opp bakken.
Nå har jeg fått lagt stein på hele uteområdet, basketkorg på garasjen og varmematter bort til garasjen så jeg faktisk kan GLEDE meg til snøen kommer. Det skal bli en drøm å trille rett ut til bilen eller den elektriske rullestolen uten å måtte krangle seg gjennom snøen.
Sykkelen og den elektriske rullestolen min har fått «egen» garasje, så nå kan jeg hoppe rett opp i leketøyene mine.
Det å måtte ut i bilen eller garasjen er ikke lenger et ork og innebærer ikke nødvendigvis skiftning av rullestol eller dekk. Jeg er overasket over hvor mye dette letter på handicappet mitt. Per definisjon er jeg ikke funksjonsnedsatt på min egen eiendom lenger. Ingen hindringer og med tilretteleggingen som er nå, har jeg nesten en funksjonsfordel.
Før 
Under 
Under 
Etter 
Etter 
Etter 
Ingen mer snømåking!