Denne gangen var det ikke jeg som fikk spille, men datteren min Viktoria. Jeg har lenge ønsket at Viktoria skulle prøve. Det har vært vanskelig å få henne interessert i fotball når jeg ikke kan bli med selv. Vi har jo spilt basket og ishockey sammen, men fotball der er jeg ikke fryktelig god lenger. Jeg har brukt armene til å bevege beina og sender av gårde noen veldig slappe og svake pasninger, så jeg skjønner godt at Viktoria ikke synes dette er veldig morsomt. Hun liker å være med på ting som jeg driver med og hun forstår at fotball ikke akkurat er sporten for meg lenger.

Lag

Nå har pappen til en i barnehagen startet opp fotball lag for 5/6 åringer og jeg spurte Viktoria om hun ville være med på det. Hun var ikke spesielt interessert i starten. Jeg har virkelig ønsket dette så jeg fortalte litt om min egen historie med fotball som var inngangsporten min til et aktivt liv. Med litt ekstra engasjement og glød i stemmen vekket jeg interessen også til Viktoria.

Treningsbilde

Å se det standard første treningsbilde med ene foten på fotballen og et glis på Viktoria var både veldig godt og vondt å se. Er det en ting jeg savner, så er det å spille fotball. Jeg får mye av det samme med rullestolbasket og kjelkehockey. Men det var noe spesielt med fotball som jeg likte veldig godt. Samtidig var det veldig godt å se at Viktoria har tatt opp sporten jeg var så glad i, og jeg håper hun får like mye glede av det som jeg gjorde.

Trening

Første trening startet rolig, litt sjenert som eneste jente på laget og mange ukjente fjes skjønner jeg det godt. Men når hun først kom i gang var det bare så vidt jeg fikk snakke med henne. En tommel opp en gang iblant for å bekrefte at hun likte det og et par vannpauser var alt hun hadde tid til, ellers var det full fokus på innside spark og det å bruke føttene istedenfor hendene til å bevege ballen. Til slutt var det kamp og selv om Viktoria sitt lag tapte var dette noe hun likte veldig godt.

Både Viktoria og pappa gleder seg til nesten fotballtrening! 😀

X