Feige ut?

av | 15. aug 2015

«Vil du ha billetten?». Jeg står og ser på bakken. Tatjana står over meg på tribunen og ser oppspilt ut. Hun gleder seg som en unge! Jeg tenker stort sett på å bli ferdig med dette. «Mener du det?», spør hun tvilende. «Ja», kommer det kontant tilbake.

Det hele begynte på bursdagen min. Vi var på hotell i forbindelse med Camp Villmark. Og jeg fikk en konvolutt på sengen. Tatjana så like oppspilt ut som i dag. I hånda satt jeg med et gavekort til Kollensvevet. Inni meg tenkte jeg stort sett på hvordan jeg kunne komme unna dette uten å skuffe den snille kjæresten min som bare ville finne på noe moro vi kunne gjøre sammen. «Du vil jo utfordre komfortsonen din», smilte hun da jeg forsøkte å spøke meg unna. «Jo, du har rett i det…»

Så jeg prøvde å overbevise meg om det samme. Sannheten er at jeg har høydeskrekk. Jeg husker vi var på Aurstaupet for et par år siden. Jeg måtte krype på magen utover. Til og med da følte jeg at jeg ble dratt utover kanten. Hvorfor skulle jeg da fly over Holmenkollbakken. Men tanken hennes var kun av godhet.

Forrige uke fant vi ut at vi skulle utnytte gavekortet. Vi valgte å være hele helgen og bestilte rom på Scandic Holmenkollen Park. Her er det skikkelig koselig. Og veldig nære bakken. Vi hadde en veldig koselig kveld i går og kunne slappe av med en god frokost. Så skulle vi til bakken.

Jeg var innstilt på å prøve. Men da jeg kom til tribunen og så første mann som kom svevende nedover skjønte jeg: Dette er ikke min greie! Tankene kvernet når vi klatret oppover tribunen. På toppen hadde jeg bestemt meg.

En ting var redselen for å gå opp der. Hadde jeg enda sett en nytte i det. Men den konkrete erfaringen følte jeg heller ikke ville gi meg noe for tiden etterpå. For meg ville det gitt mye mer mening å lære meg å mestre stryk og fossefall i kajakk. Eller klatre i en vegg. Det ble enda klarere for meg nå at luftakrobatikk er nok ikke på ønskelisten.

«Hvis jeg gjør dette, så gjør jeg det bare for å glede deg. Jeg kommer til å grue meg helt til jeg er festet der oppe,» forklarte jeg henne. «Men du har vel lyst?»

«Vil du ikke i det hele tatt?»

«Nei. Jeg er helt sikker nå. Det er mye bedre om du bruker gavekortet.»

«Men da må du få en annen gave.»

«Det er ikke nødvendig. Jeg synes det er mye hyggeligere at du som gleder deg får bruke gavekortet i stedet for at du må kjøpe en ekstra billett til deg.»

«Er du helt sikker?»

«Helt sikker,» smiler jeg. Inni meg følte jeg nok at jeg skuffet henne. «Jeg setter meg ned i bunnen av bakken og tar bilder».

Heldigvis er hun veldig forståelsesfull. Vi gikk til inngangen og hun slapp gjennom. Jeg gikk til bunnen av bakken.

Fra den posisjonen så det ikke så veldig skummelt ut. Men jeg var fortsatt like trygg på valget. Og da Tatjana kom susende ned et par timer senere (det var lang kø), ble jeg enda tryggere på valget. Stjernene i øynene hennes viste at vi brukte gavekortet på riktig person. Og jeg turte å si nei…

Se også

To barn står foran en mann med proteser som sitter
jun 10 2025

Møte med barnehagen – levende bok på biblioteket

Rett etter min fysioterapitime sist torsdag skulle jeg innom biblioteket og levere en bok. Der ble jeg stående i kø en stund iført shorts og lange proteser. Leggene er...
En jente sitter på huk foran en mann med proteser og drar opp buksebeinet
mai 28 2025

«Hvordan vet du hvor store sko du skal ha?» To tilfeldige møter med barn.

eg er på kartleggingsoppdrag på Dombås. Godt bøyd over et vater for å lese av helningen i en bakke, ser jeg mange korte personer i gule vester komme gående oppover. De...
En mann med mørke treningsklær ligger på siden i et hvitt rom. Det øverste benet er amputert. Han strekker en strikk opp med benet.
apr 08 2025

Beinløs treningsmodell

«Du skal gjenta bevegelsen fire ganger og deretter stoppe i samme posisjon som du startet. OK?» Jeg ble godt instruert av Håvard som også fulgte med på en skjerm...
Tre personer står på ski i solen. Det er snødekte vidder og motlys.
feb 08 2025

Fungerer det med proteser på ski?

Funkibator sitt motto er «Våg å leve». Den årlige skisamlingen på Venabu Fjellhotell med Momentum skal skape trygghet for vinteraktiviteter på proteser. Etter ti år med...
En mann med lue, kort skjegg og kørke klær står ved et brennende bål. Stoler og et tre i bakgrunnen
jan 23 2025

Friluftslivets år tennes med bål på Stuttbeintgården

Det er nesten vindstille og noen få minusgrader. Klokken nærmer seg fem den 18. januar og mørket siger på. Stoler er plassert under grana i hagen og bålet er bygget. Da...
En mann med rød jekke sitter på en skikjelke i skisporet. Skog og fjell i bakgrunnen
jan 11 2025

Vinterens skidebut.

Hvert år er ambisjonen å komme seg på ski i vintersesongen før nyttår. I år måtte jeg referere til den julianske kalenderen for å oppfylle forsettet. Dalende motivasjon...
En mann står på en stein og speider utover fjellet
des 27 2024

Erfaringer 2024: klar for et enda mer bevisst liv

Det siste året ble på ingen måte som planlagt. Noe skremte meg skikkelig. Nok til å få et enda mer aktivt forhold til endringene jeg ønsker. Sårbar helse Snart senker...
En mann stamper i snø og drar på en pulk
des 11 2024

Den store utfordringen

«Hittil har dette vært ganske enkelt. Utfordringen kommer fra vi går ut av døra og må legge opp vårt eget løp.» Tilbakemeldingen min i evalueringen av oppholdet fikk...