Klokka ringer 7 på en søndag morgen. Egentlig i tidligste laget. Og lysten på å gå tilbake under dyna øker når jeg ser gradestokken. 30 minusgrader. Men vi har avtale med Dovrefjell Adventures i dag. Vi skal være med på trugetur oppover Jora. (Bilder nederst i innlegget. Alle foto av Tatjana Breda-Gulbrandsen).
Når vi kommer til Dombås i 10-tida, er det rene sommertemperaturen. Bare 17 grader! Vår guide Ole Johan står utenfor bilen sin ved bussparkeringen langs E136 sammen med Anne Marie fra Vigga. Litt senere dukker to til opp. Alle får utdelt truger og staver. Ole Johan tar også med et tau i tilfelle noen skulle finne på å bade. Sannsynligheten er liten for at det skjer frivillig.
“Det er ganske bratt i starten og når vi kommer ned til elva er det første partiet veldig glatt. Så tråkk rolig og få feste med broddene.” Ole Johan forklarer rolig men bestemt. Han har rett i begge deler. Jeg priser meg lykkelig over at jeg bestemte meg for at denne turen skulle bli en stuttbeint opplevelse. Det hadde blitt en ganske stor utfordring å vagge rundt på lange proteser her. Med lavere tyngdepunkt og noen velplasserte trestammer ved stien, går det helt greit ned. Vi går under brua der bilene passerer over oss og etter noen få meter åpner en ny verden seg. Støyen fra veien er borte. Vi er omkranset av bratte sider og issvuller. Foran oss går det en sti på elven. Jeg blir så opptatt av omgivelsene at jeg ikke legger merke til hvor jeg setter stavene. Før jeg vet ordet av det, ligger jeg på magen med venstre arm godt under bakkenivå. Jeg traff en sprekk. Nok en gang er jeg takknemlig for dagens valg av bein. Mye lettere å komme seg opp i stutt versjon. Likevel lurt å se hvor man lener seg.
Elveleiet svinger seg oppover. Utenom samtalene våre hører vi kun litt klukking av rennende vann. Det går ikke fort, noe som passer meg utmerket. Jeg føler at jeg klarer å holde noenlunde følge med de andre uten store anstrengelser. Cirka 400 meter oppover kommer vi til Jorabrue der jernbanen krysser elva. Den er et vakkert skue. I dag ble bildet også supplert med tre rådyr som løp i skogen rett ved.
Etter Jorabrue møter vi et litt mer utfordrende parti. Vi må gå en smal passasje langs fjellveggen der elva er åpen ved siden av oss. Travers er ikke akkurat designet for en som ikke kan justere høyden sidelengs med knærne. Heldigvis har trugene veldig gode brodder. Da slipper jeg i alle fall å frykte at jeg sklir. Ole Johan slapp å bruke tauet her og.
Vel en kilometer fra starten når vi dagens mål: Trollkyrkja. Dette er en fjellformasjon rett ved elva. Vi får en velfortjent rast rett under kyrkja. Alle har med seg sjokolade og Tatjana har til og med husket kaffe og ekstra kopper. Selv om vi har gått oss varme, passer det godt med varm drikke i femten minus.
Turen tilbake blir like eksotisk som motsatt veg. Det er fascinerende hvor nære slike bortgjemte perler er bare man ser seg om. Denne gangen bare noen få hundre meter fra en hovedvei. Turen kan fint gjøres på egen hånd om du har utstyret og er kjent. Det er imidlertid mange fordeler å ta turen med Dovrefjell Adventures: Utstyr inngår, sikkerheten er på plass, enkel servering ved bål og ikke minst hyggelig selskap. God tur!
