Overskriften er egentlig bare en detalj fra oppholdet i Wales, men den vil garantert bli husket. Vi ble ufrivillig fasanjegere på tur til Derby. Plutselig var fuglen foran bilen, og like fort forsvant den under. Det er aldri moro å treffe noe på vegen, men sjåføren hadde ikke annet valg enn å meie ned fasanen. Egentlig rakk han ikke å reagere på det en gang.
Alle eventyr trenger ikke være fysiske utfordringer. Og noen kan være å gjenoppleve gamle minner. Min påske ble en reise tilbake i tid og rom. I alle fall i form av minner. Samtidig gir det nye ideer.
Det er 18 år siden jeg fullførte min Bachelorgrad i Manchester. Etter det har jeg vært i området kun to ganger. Den siste gangen var i 1997. Når det går så lang tid, er det lett å miste kontakter og venner fra studietiden. Alle drar hvert til sitt og starter nye epoker i livet. Da blir også terskelen for å komme tilbake til stedet høyere.
Alastair var en gutt som bodde i samme leilighet i Weston Hall siste året jeg studerte. Han kom fra en gård rett ved Wrexham i Wales. Vi og Pete i samme leilighet fant på mye og gutta kom til Norge sommeren etter på besøk. Men etter ble det mye mindre kontakt og det tok flere år før sosiale media gjenopprettet kommunikasjonen. Jeg fant igjen Alastair på LinkedIn. Vi hadde noen sporadiske meldinger med ønske om besøk, før jeg endelig tok steget i vinter.
Det er alltid spennende å returnere til steder jeg har vært for lenge siden. Blandingen av forventning og litt frykt er der. Vil jeg kjenne igjen Alastair? Har vi noe å snakke om? Hvordan ser det ut der?
Frykten ble blåst bort ganske fort. I alle fall frykten for pinlig taushet. Nå hjalp jeg nok litt til der på en ufrivillig måte ved å glemme igjen Ipaden min på flyet. Det førte til litt hektisk aktivitet på flyplassen rett etter jeg hilste på Alastair. Vi fant fram til en informasjonsdisk og fikk veldig god hjelp. Resultatet ble at jeg fikk med meg Ipaden fra flyplassen. Flaut, men likevel en flott icebreaker.
Familien til Alastair driver gård med storfe og sauer. Da jeg var der sist hadde de over 2000 sauer. Nå hadde de redusert antallet sauer kraftig. Men fortsatt er 800 godt over mange gårdsbruk i Norge. Samtidig er kravene til fjøs lavere, siden klimaet også er noe mildere.
Jeg hadde besøkt Alastair en gang før da jeg studerte. Da bodde han på gården til foreldrene. Nå hadde han eget rekkehus i typisk britisk stil. Til og med teppe på gulvet i ett av to bad. Jeg slutter aldri å la meg fascinere av denne varianten på badegulv. Gjesten ble plassert i et koselig rom, før ukens planer ble diskutert. Det eneste vi hadde avtalt på forhånd var å besøke den lokale puben, Bridge End. Den har blitt kåret til årets pub av organisasjonen CAMRA (Campaign for Real Ale). Bridge End er fri for TV og andre distraksjoner. Vi kom tilbake tirsdag og deltok i quiz. Lokalene fra stappfulle på en tirsdag og det var en flott opplevelse med skikkelig pubkultur igjen.
Vi hadde flere rundturer i bil de dagene jeg var på besøk. Llangollen er verdt et besøk. Foruten jernbanen som nå brukes i turistsammenheng (blant annet med Lokomotivet Thomas noen helger i året), så var Plas Newydd et interessant sted. Både i forhold til beboerne der og byggverket. Rundt Llangollen er det jordbruksområder og Snowdonia National Park er også i nærheten. Nasjonalparken må undersøkes for turmuligheter til en senere anledning. Kanskje dette er en mulig påskerute?
