«Det der er ingen kråke!» Jeg og Rune stoppet opp på tur ned fra Viewpoint Snøhetta. Over oss seilte en ørn på oppdriften. I store sirkler tok den et par runder over oss før den speidet videre etter et lettere bytte. En dobbeltamputert tungvekter og en mann med en arm ble for voldsomt.
Høstfarger i fjellet
Høstfargene har kommet. Det hadde også høstværet på Dovrefjell. Momentum sin 7. ridehelg på Hjerkinn Fjellstue ble møtt med ganske variert vær. Men proteser tåler noe vann, så gjengen klarte å storkose seg likevel den første helga i september. Og fargene var spektakulære!
Momentum likepersonsamling med aktivitet
Årets gruppe var ikke stor. Aldersspennet var imidlertid veldig stort. Kjetil (Bragstad red. anm.) hadde med familien. Da ble Herman tidenes yngste Momentum-deltaker på Hjerkinn med sine 1 ½ år. I andre endring av skalaen hadde vi en vital pensjonist. Halvor hadde amputert omtrent da Herman ble født. Helga før samlingen hadde han vært på et annet arrangement og overbelastet benet sitt. Men på tross av at han hadde en stor hevelse i benstumpen som forhindret bruk av protese, nektet han å melde forfall. Han kom i rullestol. På grunn av overbelastningen valgte han å ikke delta på turene. Vi kunne nok fått han opp på Viewpoint sittende, men det er frivillig og det skal være gøy. Når smerter ikke tilsier tur, skal man lytte til kroppen.
Halvor uttrykte også veldig klart: «Jeg ville komme uansett. Det er første gang jeg deltar og vil gjerne treffe dere.» Selv om dette er en aktivitetssamling, så er likepersonsarenaen hovedbegrunnelsen.
Protese i myra
Halvparten av gruppa ville ri. Resten foretrakk apostelens hester. Turen til fots er vesentlig kortere enn rideturen, så fotgjengerne hadde god tid til å speide etter moskus mens de ventet. Resultatet var oppløftende. Vi så tolv moskus fra Viewpoint Snøhetta. Alle på betryggende avstand – det vil si tydelige i kikkert.
Rytterne var litt mørbanket da de kom opp til lunsj. Grunnen var nok mest manglende rideerfaring. Kristin kom sist. Da hun nærmet seg, så vi en litt uvanlig fotstilling. Protesen hennes hadde vridd seg 60 grader innover og hælen stod lengst foran. Til alt overmål hadde hun mistet beinet i en myr på tur opp og nesten skremt en nederlandsk familie på tur. Men Kristin tar slike ting med godt humør. Beinet ble også plukket opp fra myra og fortsatte med på hele turen.
Testet elsykkel
Søndag ble en restitusjonsdag før avreise etter lunsj. Noen gikk en tur ned mot Hjerkinndammen med en ekstra utfordring over en myr fordi jeg skulle finne en snarvei langs pilegrimsleden. Det er andre gang i år jeg går den (prøvde gjennom Rosten i sommer) og resultatet har blitt kronglete framkommelighet hver gang. Men Merete fikk god assistanse av Liv Karin og Rune over våte tuer og vi greide å krysse uten fall.
Liv Karin og Rune prøvde ordinær elsykkel og Merete forsøkte seg på en håndsykkel ved hotellet. Det var bare så vidt Liv Karin ville gå av sykkelen igjen. Tydeligvis en fengende aktivitet. Det lover godt for å tenke på sykkelturer neste sommer. Ta gjerne kontakt om dere er interessert!
Nesten tradisjon tro ble samlingen avsluttet med Bacalao fra Folldal. Et fortreffelig måltid før vi forlot høstfargene på Dovrefjell for denne gang.
