Bytte av proteser i klasserommet

av | 7. okt 2018

«Hvis dere hadde møtt meg med shorts og lange proteser på Karl Johan i Oslo: hvordan ville dere reagert da?» Alle elevene viste tydelig at de tenkte. Sjette klasse som hadde kastet seg frampå for å svare hele tiden fram til nå ble mer usikre. Før en jente tok mot til seg: «Jeg ville sagt hei.»

Sunn nysgjerrighet rundt proteser

Spørsmålet mitt til elevene på Dombås hadde en bakgrunn i egen erfaring. Jeg har merket det flere ganger. Protesene mine skaper oppmerksomhet. Og særlig når jeg eksponerer dem. Naturlig nok, synes jeg. Det er ikke hver dag noen kommer traskende 40 centimeter over bakken på metallstylter.

Barn har lettest for å synliggjøre sin nysgjerrighet. Da spør de som regel den nærmeste de kjenner først. Det er gjerne mamma eller pappa. I majoriteten av tilfellene reagerer foreldrene på en usikker måte. Noe som gjerne fører til et forsøk på å avlede oppmerksomhet eller en litt flau kommentar. Helst på en måte som de tror skjuler det for meg. Det klarer de sjelden.

Jeg synes det er synd at ungene ikke får lov til å tilfredsstille sin nysgjerrighet. For verden trenger gode ortopediingeniører og andre hjelpemiddelutviklere. Grunnlaget for det er å skape interesse for området. Jeg hjelper gjerne til med å skape forståelse for hva jeg faktisk bruker. Det er jo Norges (kanskje verdens) kuleste legger!

Fikk kjeft

Svaret på Dombås gledet meg. Men fortsatt var jeg litt nysgjerrig.

«Har dere opplevd å se noen som var annerledes, kanskje i rullestol eller med proteser?». Mange svarte bekreftende.

«Spurte dere mamma eller pappa om hva det var da?» Noen svarte ja på det spørsmålet og.

«Hva skjedde da?»

«E fekk kjæft,» kom det spontant fra en elev. Barn på Dombås får altså ikke noen annen oppdragelse enn i resten av Norge.

«Jeg har også opplevd mange ganger at barn får kjeft når de er nysgjerrige. Vet dere hva jeg synes dere kan gjøre?» Ingen turte å svare på det spørsmålet, så jeg fortsatte. «Dere kan jo stille meg det spørsmålet. For dere klarer vel å stille et spørsmål på en hyggelig måte?»

«Ja!» kom det enstemmig fra klassa.

«Det tror jeg og. Jeg synes det er hyggelig at dere viser interesse. Og det er bedre at dere spør. Da kan vi bli kjent med hverandre. Og dere får vite sannheten med en gang i stedet for at dere skal gjette dere til noe. Men husk at det er lov for alle å si at de ikke vil prate om det. For mennesker er forskjellige. For noen er det vondt å dele slike historier.» Alle elevene så rett på meg. Og alle nikket.

Så ble Geir Arne stuttbeint.

«Vet dere en annen ting som er litt spesielt med meg?»

«Du har litt rare fingre.»

«Ja det er riktig. De er ikke som deres. Og jeg holder blyanten på en annen måte. Men de fungerer.»

Elevene kom ikke på noe annet i farten.

«En av mine store fordeler er at jeg kan velge høyde. Vil dere se?»

«JAA!»

«Nå er jeg 1,85 høy. Men jeg kan også være cirka 1,45 når jeg tar på disse.» Ut av sekken dro jeg korte proteser og sendte dem rundt. «Ikke stikk hodet nedi. Det lukter protesefis.» Ungene gliste og testet selvsagt lukta. Jeg fikk tilbake beina som var på rundtur.

«Nå kan jeg ta på den ene. Det er litt upraktisk. En lang og en kort protese blir litt tungvint å gå med.» Nå satt latteren løst. «Men om jeg også tar på den andre – da er jeg plutselig kortere enn mange av dere!» På runden min rundt halvsirkelen reiste flere seg for å måle høyde. Plutselig var Geir Arne stuttbeint.

Sykkeltest

Det hadde gått over to timer. Ungene var fortsatt veldig engasjert. Men det var på tide med frisk luft.

«Jeg har med en sykkel som jeg tenkte dere kunne få prøve. Så vi bør komme oss ut i skolegården.» De var ikke vanskelige å be. Vi gikk i samlet flokk og fant fram sykkelen.

«Vi skal sykle en runde hver, så dere må stille dere i kø.» Tjue sekunder senere stod alle snorrett. Førstemann var i gang rett etterpå. Det gikk stort sett veldig bra. En kjørte i nettmaskene i målet. Men køen ble aldri kortere, for alle som var ferdig stilte seg på nytt i kø. Det vil si, mange sprang rundt med de som sykla og hjalp til om de satte seg fast. Det kalles inkludering.

Vi måtte slutte etter en runde. Læreren fikk prøve til slutt, før jeg fikk hjelp av noen driftige elever med å få sykkelen på bilen igjen.

Slike dager er utrolig givende og jeg tror de også er veldig nyttige for skolen. Jeg er også trygg på en ting. Neste gang jeg møter en av disse når jeg går med shorts, kommer de ikke til å lure på hva det er med meg. De kommer til å si «hei!»

Se også

To barn står foran en mann med proteser som sitter
jun 10 2025

Møte med barnehagen – levende bok på biblioteket

Rett etter min fysioterapitime sist torsdag skulle jeg innom biblioteket og levere en bok. Der ble jeg stående i kø en stund iført shorts og lange proteser. Leggene er...
En jente sitter på huk foran en mann med proteser og drar opp buksebeinet
mai 28 2025

«Hvordan vet du hvor store sko du skal ha?» To tilfeldige møter med barn.

eg er på kartleggingsoppdrag på Dombås. Godt bøyd over et vater for å lese av helningen i en bakke, ser jeg mange korte personer i gule vester komme gående oppover. De...
En mann med mørke treningsklær ligger på siden i et hvitt rom. Det øverste benet er amputert. Han strekker en strikk opp med benet.
apr 08 2025

Beinløs treningsmodell

«Du skal gjenta bevegelsen fire ganger og deretter stoppe i samme posisjon som du startet. OK?» Jeg ble godt instruert av Håvard som også fulgte med på en skjerm...
Tre personer står på ski i solen. Det er snødekte vidder og motlys.
feb 08 2025

Fungerer det med proteser på ski?

Funkibator sitt motto er «Våg å leve». Den årlige skisamlingen på Venabu Fjellhotell med Momentum skal skape trygghet for vinteraktiviteter på proteser. Etter ti år med...
En mann med lue, kort skjegg og kørke klær står ved et brennende bål. Stoler og et tre i bakgrunnen
jan 23 2025

Friluftslivets år tennes med bål på Stuttbeintgården

Det er nesten vindstille og noen få minusgrader. Klokken nærmer seg fem den 18. januar og mørket siger på. Stoler er plassert under grana i hagen og bålet er bygget. Da...
En mann med rød jekke sitter på en skikjelke i skisporet. Skog og fjell i bakgrunnen
jan 11 2025

Vinterens skidebut.

Hvert år er ambisjonen å komme seg på ski i vintersesongen før nyttår. I år måtte jeg referere til den julianske kalenderen for å oppfylle forsettet. Dalende motivasjon...
En mann står på en stein og speider utover fjellet
des 27 2024

Erfaringer 2024: klar for et enda mer bevisst liv

Det siste året ble på ingen måte som planlagt. Noe skremte meg skikkelig. Nok til å få et enda mer aktivt forhold til endringene jeg ønsker. Sårbar helse Snart senker...
En mann stamper i snø og drar på en pulk
des 11 2024

Den store utfordringen

«Hittil har dette vært ganske enkelt. Utfordringen kommer fra vi går ut av døra og må legge opp vårt eget løp.» Tilbakemeldingen min i evalueringen av oppholdet fikk...