Fra oppveksten min på Aanekre, husker jeg bestefaren min som en god læremester og venn. 13.oktober 2018 var det 100 år siden han ble født og i den anledning inviterte søstra mi, som har tatt over gården på Aanekre, inn til familiefest.
Jeg er super takknemlig for at søsteren min har valgt å satse på hjemstedet vårt og at jeg dermed får muligheten til å besøke gården som jeg vokste opp på, når jeg vil. Her kan jeg gjenoppleve gamle minner og bringe disse minnene og opplevelsene til datteren min Viktoria.
I et gårdsmiljø tas alle sanser i bruk. Her har Viktoria fått mulighet til å ri på hest, mate kaniner, plukke egg, stelle sau og alt annet som gårdslivet har å tilby.
Det å kunne kle på Viktoria og bare slippe henne ut på tunet på vandring i «mine» fotspor synes jeg er utrolig kult. Her er ingen fare for biler som kjører fort forbi så jeg kan slappe litt mer av og Viktoria får frie tøyler. Å se Viktoria tusle opp i skogen som jeg selv har hatt utallige timer i, vekker gode minner og får meg til å verdsette familie og min oppvekst på Aanekre gård.
Takk til gardbruker Marita som tar så godt vare på gården. Inngangen til husa har naturlig skråning, stier og veier tilrettelegges slik at det skal være enkelt for alle å ta seg fram. Jeg blir alltid spurt til råds om hva som fungerer og mine erfaringer har en verdi.
Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk vokse opp på en gård i Sør-Fron. Her fikk jeg lære mye om praktisk arbeid og det har jeg fått god bruk for. Derfor skriver jeg i dag om dette, for å hedre en som satset alt og arbeidet hardt. Bestefar!
