«Hej Geir Arne! Hoppas allt är bra? Jag tänkte dubbeltkolla med dig. Har ni ski eller en kälke för mig att låna?» Spørsmålet er ikke så uvanlig før en skisamling i Momentum. Likevel er jeg litt mer usikker denne gangen.

På ski uten to bein og en arm.

Christoffer Linde kommer fra Halmstad i Sverige for å bli med oss på skisamling sammen med kollegaen Jessica Broström.  Det forplikter å være arrangør når noen velger å kjøre 700 kilometer en veg for å prøve ski. Vi bør ha et tilbud.

Jeg kjenner heldigvis Christoffer noe fra før og jeg vet at han er veldig villig til å prøve nye ting. Jeg vet også at hjernen hans har stort sett ett modus: løsningsorientering. Det hjelper godt når han har amputert to bein og en arm.

Protesefotgründer

«Jeg har mulighet til å skaffe ski, staver og skisko fra hotellet. Og jeg har en ekstra knestående kjelke. Har du prøvd ski etter amputasjonen?» Innerst inne var jeg noe usikker på hvordan vi fikk gjennomført med stil. Samtidig har jeg lang erfaring i å se at det meste kan gå.

«Det låter kanon! Jag har testat med stubbisar, men behöver nog ställa om vinken på foten. Jag har storlek 42, men kan byta fotstorlek.» Skikkelig greit å være fleksibel i fotstørrelse, var min første tanke.

Christoffer har også tilgang på flere føtter enn de fleste av oss. Han er gründer bak protesefoten Xtend Foot. Vi med proteser kan forholde oss litt mer teknisk til bein.

Skrur føtter

Lørdag morgen er det snøvær. Lett puddersnø som er deilig å falle på selv om det ikke glir like bra. «Skal vi starte stående?» spør jeg ved frokostbordet. «Da kan det hende du får litt nytte av beina og.» «Ja gjärna!» kommer det spontant fra Christoffer. «Om det ikke fungerer, så kan vi prøve kjelken,» fortsatte jeg. «Kanon!» er det umiddelbare svaret.

Vi får god hjelp av Robert i skiutleien på Venabu. Han kommer med flere par staver og ski. Vi velger å teste et par lengder. Christoffer er lett i kroppen og passer derfor med juniorski. Samtidig gir lengre ski bedre balanse.

I tillegg begynner Jessica å skru på føttene til Christoffer. Vi må få justert balansepunktet. Et tilbakevendende problem med proteser er hælhøyde. Når det varierer, sliter vi. Foten er stilt på et nivå. Avvik fører til ubalanse.

God framdrift med en arm

Ikke overraskende er det balansen fram- og bakover som er utfordringen, også etter justeringer. «Jeg synes du gjøre det bra til å være første gangen! Får du til å gå diagonal?» spør jeg forsiktig. Det blir med museskritt og lite effektivt. Men jeg ser at gutten er sterk i overkroppen. Han klarer å få en god framdrift selv om venstrearmen er amputert høyt.

Litt av hemmeligheten er at han har en osseointegrasjon. Da er det operert inn en bolt i benet som protesen festes direkte i. På den måten slipper han hylser som begrenser bevegelse og utvikling av muskler. Jeg har også blitt presentert muligheten, men det passer ikke for meg. Det jeg har fungerer alt for bra til å risikere med en operasjon.

Armstyrke og gaffateip

Konklusjonen min er klar. «Dette vil gå mye bedre sittende, Christoffer.» Han stikker inn for å bytte føtter og kommer ut med to runde plater under protesene. De bygger lite i lengden og gir støtte mot enden. Vi vil ha et tyngdpunkt som ikke er høyere enn nødvendig.

«Nå binder jeg deg fast. Det er for at du skal ha god kontakt med kjelken. Den skal være en forlengelse av deg. Og det er smart om du faller av i en bakke. Da slipper du å krabbe langt for å hente den igjen,» gliser jeg. Jeg ser fort for meg noen litt morsomme situasjoner ved slike ufrivillige fall. Det er mulig det er morsommere for meg enn de som opplever det.

Men vi slipper å bekymre oss. Christoffer imponerer i armstyrke! Han får god framdrift og med litt gaffateip så får vi festet venstrestaven greit nok til protesen. Det er ingen permanent løsning, men holder lenge til å få følelsen av aktiviteten. Christoffer er så fornøyd at han lover å komme tilbake neste år.

Du kan lære mer om hvorfor Christoffer mistet arm og bein her.

X