Ja, båtlivet på Mjøsa hadde vært godt. Vi satte ut båten og var klare for å gasse på litt. Men nei, den ville ikke starte. Med litt mekking så fikk jeg og min gode kamerat Kristian start på den. Da bar det hjem for å hente vannski og familie.
Første tur så ut til å bli en brak suksess, 30 grader i lufta og 21 grader i vannet. Kaffe’n var trakta og hatt ned på termos. Nå skulle vi virkelig kose oss! Alle opp i båten og ut for å kruse litt før vi skulle igang med vannski. Midt ute på Mjøsa begynte motoren å fuske og plutselig var det stopp! Hva skal vi gjøre? 2 unger i båten som begynte å bli redde og noen voksne som begynte å bli litt sjøsjuke. Da var det frem med biltema reserve årene våres og begynne å paddle. Men det blåste opp 500m fra brygga så vi at vi bare kom til å drifte rett forbi. Vi måtte ringe hjelp!
Redningsskuta i Mjøsa som vanligvis holder til i Hamar var tilfeldigvis inne på brygga ved Lillehammer. Vi fikk ringt dem så de kom å taua oss inn igjen.
Etter kommentarer fra alle som passerte oss mens jeg og storebror fortsatte å mekke båtmotor i det beste sommerværet siden midt på 1900-tallet bestemte jeg meg. Motoren fra 1976 kan seile sin egen sjø, jeg gir opp!
Du trodde nå kanskje et lite øyeblikk at jeg var på tur til å gi opp livet på vannet. Men den gang ei! Nå går jeg for en nyere varient og blir seende på Mjøsa dratt opp på vannski av en vannscooter.
