Montering kano

Montering av kano

“Den må jo prøves så fort som mulig!” Jeg stod foran en pappeske med mange deler som skulle bli min nye Ally kano. Det klødde i fingrene etter å starte med monteringen. Det var fredag kveld den 15. juli og verandaen var ryddet. Jeg hadde bladd fort gjennom bruksanvisningen som fortalte meg at dette skulle ikke ta lang tid.
Fire timer, adskillig bannskap og litt fram og tilbake senere var den ferdig! Forhåpentligvis er læringskurven bratt vedrørende montasje. Uansett hadde jeg nå en 16,5 fots kano liggende på verandaen som hylte etter å komme på vann. Men siden det nesten var i ferd med å mørkne, så ble jeg nødt til å smøre meg med enda mer tålmodighet.

Min kjære Ingrid var noe nervøs da vi dro opp mot Kroken den lørdagsformiddagen. Hun hadde ikke padlet på mer enn 15 år og syntes kanoen så rimelig ustabil ut. Men frykten avtok fort etter noen åretak. Og jenta ble virkelig dyktig i kanoen. Vi padlet innover i den rolige elva og kom opp mot første stryket. Vi ventet litt med å forsere det hinderet og fant en leirplass for å få oss litt lunch. Været var strålende for piknik.

Padling på Kroken

Kanopadling på Kroken

Tilbake ved stryket funderte vi på hvordan vi skulle forsere den første utfordringen vår. Etter litt vurdering fant vi ut at det tryggeste var å dra kanoen opp i elva fra land. Det fungerte nesten helt smertefritt og det tok ikke lang tid før vi igjen satt i båten. Men turen var ikke lang før vi igjen møtte et stryk. Dette var lenger og vannstanden var rimelig høy. Derfor kunne jeg levende se for mg hvor høyt på kroppen det ville nå meg hvis jeg skulle vasse opp elva med kanoen på slep. Selv om været var godt, fristet ikke badetemperaturen nevneverdig. VI gikk i land og inspiserte terrenget oppover, men fant ut at vi snudde for denne gang. Planen var ikke å bruke hele dagen – noe som antageligvis hadde skjedd om vi fortsatte.
På tur tilbake forserte vi det første stryket i båten. Jeg var litt usikker på hvordan Ingrid ville reagere, men hun gjorde alt riktig og virket trygg. Det fortjente en rast til og sola stod fint mot Krokbua da vi kom ned dit. Vi padlet inn i en smal passasje og fant en fin plass for litt sjokolade. Testen før Valdresturen med Ingen Grenser gjengen var bestått.