Hund er en fin unnskyldning for å komme seg ut. Og kjekt å kunne låne en for anledningen. Denne gangen en som er enda mer stuttbeint enn meg. Lea er hunden til moren til Tatjana. Og hun er glad i å gå tur. Noen ganger liker hun å ta en liten tur på egen hånd og. Men i dag har hun følge av meg og Tatjana. I dag blir hun også vårt stuttbeinte alibi, siden jeg har på de lange beina for anledningen.

Tinnemyra er et godt tilrettelagt område ovenfor Notodden. Det er tydeligvis lagt store ressurser i å skape et trivelig og tilgjengelig turområde med en godt bearbeidet gangveg i grus og deler av området er belyst om kvelden. Fint som et lavterskeltilbud. Vi parkerer i sørenden og labber av gårde i Lea-tempo. Det betyr litt rykk og napp, men aldri i høy hastighet. Det blir mange korte stopp, for det er utrolig mye interessant å lukte på.

De har ikke bare lagt til rette med stier i området. Det er også laget noen fine rasteplasser med benker og grillplasser. De har til og med hengt opp hundeposer. Det eneste jeg synes er litt rart er at det var betydelig færre søppeldunker enn det var benkeplasser. Så Leas fornødende blir fraktet et stykke med svart emballasje før vi finner noe å kaste det i. Tydeligvis er det flere som har problemer med å finne søppelkassene. Det ligger en god del søppel i vannkanten. Selv er jeg overrasket over at det er så vanskelig å ta meg seg noen papir- eller plastbiter med seg.

Sola skinner og temperaturen i lufta gjør vannet forlokkende. Jeg er iført bein som liker vann dårlig. Og kortslutning er en dårlig løsning på tur. Så jeg overlater temperaturmålingen i vannet til jentene. Den tobente er atskillelig mer positiv til ideen enn den firbente. Men hun prøver seg og svømmer fort inn igjen etter vi har hjulpet henne en meter ut. Vel på land virker hun ikke helt tilfreds med å bli våt i pelsen og gidder ikke engang å riste seg. Så Tatjana hjelper til med tørkingen. Det er først når vi ymter frampå «skal vi gå videre?» at Lea virkelig våkner til liv og rister vekk resten av vannet rett mellom beina mine. Da får jeg og testet vanntemperaturen.

Rett ved en badebrygge hvor de også har rullestolrampe finner vi en andefamilie med mor og to andunger. De poserer for kamera en god stund før de blir lei. Vi får i alle fall en koselig opplevelse av å se de små nøstene. Skal ikke så mye til.

Turen rundt vannet tar oss kanskje litt over en time. Men det inkluderer en god stund på en benk i sola. En overkommelig kveldstur for de aller fleste.