Inn mot Korpebue

 

Pakkeliste er viktig. Enda viktigere er det å ta med seg det som står på den. Heldigvis finnes det ofte alternative løsninger.

Vi ser etter lokale ruter for stuttbeinturer. Hittil har jeg ikke vært inne på Dovre Fjellstyre sin hytte Korpebue om vinteren. Denne kan leies gjennom Inatur sin hjemmeside. Som søkt, så gjort. Palmehelgen skjer det.

Vi bærer litt preg av påsketempo og kommer avgårde en halv time etter planlagt. Første stopp er YX på Dovre (Castro), der nøklene kan hentes. Etter det stikker vi innom Coop på Dovre for siste innkjøp. Ingenting glemt – tror vi….

2015-03-28 12.55.25

Garderobe i bilen

 

I det vi parkerer ved Eftansåe, spør jeg Tatjana: «Husket vi fyrstikker?» «Jeg har ikke pakket noen, har du?». Vi blir enige om at det er sikkert fyrstikker på en hytte som leies ut. Pulken kastes ut av bilen, jeg monterer kjelken og vi legger ut i skisporet.

Været er nydelig og alle er i godt humør. Mange hilser og vi slår av en prat med flere. Det er noe med folk i fjellet. Vi blir mer kontaktsøkende.

Værmeldingen har varslet om økende vind mot ettermiddagen. På turen innover holder været godt. Solen steker lenge. Turen er ikke så veldig lang, men vi tar oss god tid. Tatjana har nye ski og sko, jeg er ikke i fjorårsform på ski. Derfor er det helt greit å bruke nesten to timer på de sju kilometerne.

Når vi kommer til Korpebue møter vi første utfordring. Det meste er delvis gjensnødd. Men denne utfordringen er forventet og vi har husket spade. Snøfonnene foran døren til hytta og doen blir effektivt ryddet, for det meste av Tatjana.

Den neste utfordringen blir større. Fyrstikker er ikke å oppdrive inne i hytta. Det er mange stearinlys, gass og ved, men ikke noe å tenne med. Vi leter høyt og lavt. Tatjana ser til og med i vedskjulet og på doen. «Dette kan bli en hyggelig kveld,» kommenterer jeg. «Det er en gassovn her. Kanskje om vi får fy på den med gnisten?» Jeg forsøker å koble opp ovnen til gassbeholderen og trykker på gnistknappen. Ingen reaksjon, ikke engang et klikk. «Du må trykke hardere,» viser Tatjana meg. Hun får riktig nok gnist, men ingen flamme. Gassen høres ikke heller. Og ingen gasslukt… «Kan bli kaldt her i natt…»

Så kommer Tatjana på en lys ide: «Tok ikke du med primusen?»

«Jo..?»

«Det er gnisttenning der og, ikke sant?»

«Jo det er det! Thank you!!» Optimismen vender tilbake. Et stearinlys blir tent og vi starter oppvarmingen av bua.

2015-03-28 18.41.16

Og det blir varme i peisen

 

Utover kvelden blåser det kraftig opp. Det er godt å sitte innendørs og høre på vinden. Det eneste hensynet vi velger å ta, er å drikke såpass lite at antall dobesøk begrenses.  Ellers er alt bare koselig. Det vil si, Tatjana har fått skikkelig gnagsår av de nye skoene sine. Beina må nok teipes før returen.

Søndag morgen blir vi møtt av snødrev inn i vindfanget til hytta. Døra er ikke helt tett. Men vinden har løyet og sikten er god. Så returen byr ikke på andre problemer enn at føttene til Tatjana ikke er gode. Likevel kommer vi oss ned i brukbar tid og kan levere nøkkelen igjen før sofaen kaller resten av dagen. 14 kilometer på to dager er en behagelig stuttbeintur for de aller fleste. Den kan også fint gjennomføres på en dag.