Guttetur i kano er gøy! Sindre på fire er forventningsfull til å dra på padletur med onkel Geir Arne og pappa. Vi har en halv dag til rådighet, så vi kan ikke dra langt. Derfor velger vi Lågen fra der Ilka renner uti sør for Dovre.

Plassert i kanoen med redningsvest og åre

Målet er å komme seg til Dovre. Men når turopplevelsen skal være i sentrum er distansen egentlig likegyldig så lenge vi har det moro. Så vi rasker med oss litt vann og noen bananer. I tillegg opprettholder jeg troa på at fisken biter. Fiskekort er anskaffet igjen. Jeg ser at dette kan bli en kostbar kilopris på fisk i år med min fangsthistorikk.

Vi går uti rett nord for utløpet til Ilka og padler motstrøms. «det er mye morsommere den veien. Da vet vi at vi kommer greit tilbake,» forklarer jeg Sindre. Han gjentar uttalelsen til brutter’n som sitter godt innenfor hørevidde. Men greit å være sikker på at han får det med seg.

Snørene henger etter kanoen. Vi padler i veg og møter fort en liten utfordring. Men med litt konsentrasjon av de voksne padlerne, forserer vi stryket greit. Sindre har ikke helt fått med seg at åren skal nedi foran og skyves bakover i vannet. Han synes det er enklere motsatt veg. Motkraften er imidlertid ikke markant.

Det går rolig oppover. Vannet er klart og vi ser lett bunn. «Se! En fisk!» Kjell Kristian sitter foran og ser en fin matfisk ganske nære. Men vi er også sett. Og den forsvinner. Flere kommer til syne, så det er i alle fall mat i vannet.

Plass til både lek og fiske på øya

Etter tre kvarter i rolig tempo, kommer vi til en sandbanke. Den er for fristende til å passere. Så vi går i land på denne sjørøverøya og slipper sjørøveren Sindre løs. Etter en faller klærne hans og han boltrer seg i sand og gjørme. Jeg prøver fortsatt fiskelykken og blir litt optimist når det rykker noe i stanga. Men den vil ikke være med på land og slipper like fort.

Det er på tide å snu. Vi seiler nedover og lar fiskesnøret henge etter. Fisken er like interessert som før. Men i slikt vær og selskap gjør det ingenting.