Turen blir vist på NRK 1 den 9. mai kl 1930.
Programmet heter «I viljens landskap – Rondane Nasjonalpark 50 år.»
Se mer om turen her 

Selv om vi satt ganske lenge ute i finværet kvelden før, så valgte jeg, Tor Olav og Inge å starte ganske tidlig. Illmanndalen kan virke ganske lang. Særlig når vi allerede har vært på tur en knapp uke. Og terrenget er ikke perfekt for en stivbeint fyr, siden det er mye traversering. Da må jeg enten stadig gå med et bein foran det andre eller svinge hofta langt rundt på oversiden. Så det blir et lavt tempo.

Mesteparten av stigningen denne dagen er de fire første kilometrene. I dag føles det nesten som 8 kilometer. Men det går da framover. Mathias og kamerafolka har filmet litt på Bjørnhollia og tar oss igjen etter et par timer. Da har Mathias allerede rukket å bli gjenkjent av noen nederlandske turister. Tydelig at vi har med oss et stort navn.

Jeg speider stadig vekk etter kjønnene i dalen. De markerer at vi er over de største stigningene. «Si meg, har de flytta på disse vannene?» spør jeg gutta. Inge avkrefter det. Så da er det bare å fortsette klatringen i steinrøysa.

Været denne dagen preges av duskregn. Men det blåser ikke så ille. Derfor er det greit vær å gå i. De andre blir nok litt kaldere enn meg, siden jeg nok holder nede tempoet.

Ved lunch ser det ut til at vi ligger godt an i forhold til skjema der jeg skal på scenen på Rondvassbu for å fortelle om turen. Presentasjonen skal være kl 1930 og vi regner med å komme i god tid før det. Men etter hvert så glipper skjemaet. Terrenget flater noe ut, men det er steinete og jeg sliter med tempoet. Noe på grunn av terrenget, og så kjenner jeg nok de lange dagene litt i kroppen. Vi finner ut at de andre kan gå i forveien. Inge, Tor Olav og Maria Kampesæter fra Vigga venter på meg. Rundt klokka åtte står vi på toppen av bakken og ser ned på Rondvassbu. Der nede ser jeg en annen kamerat. Jonas sitter i rullestolen og speider etter oss. Når vi kommer ned snarveien ned skrenten kommer han mot oss. «Vælkome!» stråler han. Det var en hyggelig velkomst. «Er du klar for en utfordring?» spør jeg han. «Jau, dæ æ e nok!»

«Gled deg til i morgen, Jonas!»