Turen blir vist på NRK1 den 9. mai kl 1930.
Programmet heter «I viljens landskap – Rondane Nasjonalpark 50 år.»
Se mer om turen her 

Sonja Barth er en spennende dame. Med mange år bak seg aktivt forskende på fangst av villrein og falk, har hun mange spennende historier. Jeg bruker mye av formiddagen på å snakke med henne om livssyn, opplevelser i fjellet og filosofiske betraktninger. Hun har et usedvanlig klart hode til å være en godt voksen dame på 90 år.

Vi bruker litt lenger tid enn planlagt på intervjuet. Derfor tar vi «en spansk en» og haiker østover til Tollevshaugen. Planen er å krysse elva der og gå rundt Gravhøe i stedet for over. Filmteamet kjører etter og bruker bil til Dørålen. Der skal de møte Mathias Eick og komme oss i møte gjennom Dørålsglupen.

Grimsa er en del større enn vi beregnet. Vi søker etter et vadested og finner fort ut at jeg har en måte å komme over på: som ryggsekk. Alternativet er å svømme. Vi krysser et sted der de andre knapt nok blir tørre på boksershortsen.

Når vi går oppover mot brua i Haverdalen kommer vi i myrlendt kratt. Det er ganske så baskete og tar lang tid. Etter hvert kommer vi på sti og det går noe lettere en stund. Klokka fire er vi ved brua. «Får få i oss noe mat, vel?» Jeg trenger en pause og bruker unnskyldningen for å få litt hvile. Det er en lang bakke opp til skaret.

Etter en god pause pakker vi opp og klatrer over brua. Den er ikke akkurat universelt utformet. Men med tanke på rullestoltilpasning i alle fall, så er det vel ikke så farlig. Terrenget rundt er ikke mye mer rullestolvennlig. I vår gruppe er Milla mest skeptisk.

Vi klatrer oppover. Svetten renner av meg og det går ganske smått når vi nærmer oss skaret kommer Kristoffer, Øyvind og Arne joggende nedover. Da blir jeg dokumentert igjen. De kan få mange spennende bilde her. (Og det får de. Foreløpig overlater jeg til arne å beskrive det i filmen).

Tiden går fort når du har det moro. Turen over Glupen er morsom, selv om det er mye stein og tempoet er smått. Vi treffer på Mathias og Maria Kampesæter fra Vigga på tur ned mot Dørålen. Og klokka elleve på kvelden står fortsatt middagen klar for oss på Øvre Dørålseter. Fjellørret og rømmegrøt smaker utrolig godt på natten og!