Turen blir vist på NRK 1 den 9. mai kl 1930.
Programmet heter «I viljens landskap – Rondane Nasjonalpark 50 år.»

Les mer om turen her: Rondane 2012 

Bernhard møter på Haverdalseter klokka 7 med bil for å frakte filmteamet til Grimsdalen. Jeg hadde karret meg opp av senga for å hilse på selv om vi andre ikke skal gå før nærmere 10. Men når venner stiller opp på en slik måte, kan jeg ikke sove gjennom det.

Det begynner å bli liv i flere cirka halv åtte. Vi går ned i underetasjen for å få litt frokost. «Det er ikke akkurat slankekost,» påpeker jeg når rømmen kommer på bordet. Toppet med litt rømmevafler i tillegg, blir det nok drivstoff for en dag.

Vi starter i duskregn oppover mot Storrvatnet. Når vi kommer opp bakken kommer vinden mot oss i tillegg. Det er greit å få testet klærne litt, og pausene blir kortere i slikt vær. Etter hvert letner været og vi får en fin lunch på vestsiden av Gravhøe.

Vi er nå midt i kjerneområdet av pappa sin tidligere arbeidsplass. Det er synlig på han når han går og ser seg rundt. Han virker veldig trygg og på meg virker det som han fortsatt kjenner hver en stein. Etterhvert kommer vi fram mot kanten på nordsiden og ser langt utover Grimsdalen. Det er en fantastisk utsikt over dalen og fjellene på nordsiden som jeg må sette meg ned å nyte i noen minutter.

På tur ned mot Grimsdalshytta passerer vi en dyregrav i en smal passasje. Inge stiller seg strategisk opp og venter på meg. Målet er tydelig; Geir Arne skal styres mot grava. Men jeg unnslipper elegant med et lite hopp til siden. «Faen, dæ va’kkje så lett å lure de!» kom det fra «jegeren».

Turen nedover går i et greit tempo, men jeg merker det godt i beina. Derfor takker jeg ja når en eldre dame spurte om jeg ville ha skyss opp bakken til hytta fra vegen. Jeg har sikkert klart å gå opp selv, men er jo hyggelig å komme tidsnok til middag en gang!

Når jeg går inn grinda ser jeg ei ung jente som sitter med en primus og varmer vann til posen sin med Real Turmat. Ved siden av henne ligger en hund. Jeg skjønner med en gang at dette er villmarksjenta Maria Grøntjernet. Denne tøffe jenta er på sommerekspedisjon. Hun er på tur Norge på tvers fra svenskegrensa til Stadt. 600 kilometer skal hun tilbakelegge i sommer. Alene med hunden. Jeg går rett bort og hilser på. Hunden er veldig skeptisk til denne kortbeinte mannen med en gang, men blir mye vennligere innstilt når Maria sier at jeg ikke er farlig.

Vi har kommet til det nordligste punktet på turen – Grimsdalshytta. Nå er vi halvvegs.