Høsten har vært stille på turfronten. Jeg måtte prioritere andre oppgaver, og spesielt en masteroppgave. Nå er den endelig levert og fokuset kan igjen bli mer rettet utover – bokstavelig talt.

Nå er jeg i gang med å planlegge en ny tur. Inspirert av fjorårets «Riddere til Stølen», skal jeg nå «Fra Hjem til Hjem på ski – uten bein». Vi skal fra Lillehammer til Dovre. Hvem vi er har jeg ikke klarlagt helt, men noe av kjernen fra forrige tur er med. 18. mars er satt som startdato og jeg har satt av ti dager til å pigge nordover. Forhåpentligvis når vi Dovrefjell 27. mars.

Kart og proviant

Jeg og pappa brukte deler av julaften på å tegne opp en mulig rute. Det er moro å vurdere hvor langt vi kan nå på en dag, se etter mulige overnattingssteder og forestille seg hvordan terrenget blir. Jeg tror vi har en oppnåelig rute, også for langrennspigging. Den største risikoen er været. Og så er jeg veldig usikker på hvor tøft det blir nord for Høvringen. Da er det ikke mye preparerte løyper lenger. Men jeg har trua!

Nå gjelder det å få mange kilometer på ski. Og jeg tester ut noe nytt. Jeg vet ikke om jeg tør å satse på å dra egen pulk på fjellet, men jeg testet så vidt Fjellpulken min på Dovrefjell for noen få dager siden. Pulken var ganske lett. Likevel var jeg overrasket over hvor lite motstand det var i den. Så dette skal jeg utforske mer, for pulken kan uansett bli et godt hjelpemiddel på framtidige turer.

Pulkdrag

Min inaktive høst har blitt noe kompensert med inspirasjon fra noen bøker. Jeg fikk endelig lest boka jeg fikk fra Marit Figenschou, «Til Sydpolen – ingen bragd».  Boka har mange gode refleksjoner og erfaringer som til slutt konkluderer med en filosofi jeg støtter. Utfordringene kan være like prisverdige og store uten å klatre på de høyeste toppene. Verdien ligger i opplevelsen. I tillegg har jeg lest Maria Grønkjernet – «Villmarksjenta». Jeg husker jeg traff henne under innspillingen av «I viljens landskap» og lar meg stadig imponere av hennes formidlingsevne og ekte glede av naturen. Og det viktigste synes jeg; hun er ærlig om sine svakheter og hun er veldig flink til å ta med sine nærmeste ut på tur for å ha det gøy.

Og det skal jeg også ha på turen til Dovre. Det kribler etter å komme i gang!.