Gjengen på Høvringen

Gjengen på Høvringen

Helt siden vi var på tur som Ingen Grenser har gjengen hatt årlige turtreff. I 2014 er det 5 år siden vi gikk fra Bottenviken til Atlanteren. 20 september 2009 var vi i mål i Hellemobotn. Derfor ble Camp Funkibator Høvringen 2014 i slutten av juli et jubileumsarrangement for gjengen.

Jeg liker å utfordre vennene mine (og meg selv) på nye aktiviteter. Jan og Torhild på Rondeheim Den Norske Fjellskolen bistod med årets nyvinninger. Det ble en ubetinget suksess!

Torsdag morgen kommer første utfordring. Vi skal opp mot Vardhøe. Det er velkjente oppgaver og fordelingen er nesten fast. Kjell «Slogum Tor» Bjelland er hesten vår og spennes foran rullestolen til Elin. Bak følger Rolf Kristian (Elins mann). Men i stedet for å bestige fjellet langs stien, skal vi klatre i veggen. Dette er de fleste uerfarne med. Men med kyndig ledelse av Kristina og den vanlige Ingen Grenser-gutsen kommer alle et stykke opp. Jeg er tyngst i rumpa og i tillegg litt stutt. Derfor kommer jeg desidert kortest opp veggen. Kjell er like lettbeint vertikalt som horisontalt og flyr opp. Elin var veldig skeptisk i forkant. Men hun gir seg ikke og kommer opp godt og vel tre meter. Imponerende innsats!

Kjell klatrer rett opp

Kjell klatrer rett opp

Ned fra Vardhøe

Ned fra Vardhøe

Vi viderefører adrenalinkick på fredag. Dagens meny er zipline. Første runde er i en liten line og alle klarer den med glans. Deretter går vi over på den litt større versjonen. Den krever at vi klatrer opp i stige og slipper oss ut. Mitt verste øyeblikk på turen er akkurat når jeg står på toppen av stigen og føler at jeg ikke kan holde i noe. Så slipper jeg meg ut og alt er moro.

Ansiktet til Rolf Kristian sier alt!

Ansiktet til Rolf Kristian sier alt!

Men det går ikke an å være samlet med denne gjengen uten en fjelltur. Etter en vurdering av alternativene, velger vi å gå fra Smuksjøseter til Peer Gynt-Hytta. Dette er en relativt flat rute. Likevel blir den en god utfordring for rullestolen til Elin og de som er involvert med den. Det er godt å ha med Tor Olav som en ekstra ressurs innover. Vi kommer fram og spiser lunch utenfor hytta. Under lunchen diskuterer vi strategien for retur. Rolf Kristian og Kjell synes det er bedre å kjøre rullestolen ned vegen til Kampen. Grethe og Kine blir nye «hester» til stolen og Rolf Kristian og Kjell springer tilbake og henter bilene. Vandregruppa mot Smuksjøseter er nå redusert til tre stykker, Heidi, Tor Olav og meg.

Bak mannen er det en flott kvinne (jungelordtak).

Bak mannen er det en flott kvinne (jungelordtak).

Det er alltid moro sammen med denne gjengen. Og denne gangen har jeg god hjelp med arrangementet av Tatjana, Tor Olav og Rondeheim. Gleder meg til neste møte!

Grilling og latter

Grilling og latter